Jump to content
Bitten&Betty

Dressur-prat (gammel)

Recommended Posts

Da misforstod jeg innlegget ditt @LisaFi.. 

 

***

 

Men poenget mitt er fortsatt at mestrer man ikke det programmet ber om, må man trene mer. Sånn er det bare. Jeg er personlig ikke en person som liker sutring over alt man ikke får til. Uansett hvor eller hvordan man gjør det. Er man ikke fornøyd med tingenes tilstand, får man gjøre noe med de. Ikke forvente at verden skal tilpasse seg en selv. Og i alle fall ikke i konkurransesammenheng. 

 

Hele poenget med konkurrans - uansett hvor lite man eventuelt liker det - er å plukke ut den som er best. Sånn har det alltid vært, og sånn vil det alltid være. Ønsker man å bli best, må man trene. Også på det som er vanskelig. 

  • Liker 3

Share this post


Link to post
Share on other sites

Skal dressuren tilpasses din hest, fordi den har spesielle utfordringer?

 

Om Lisa var den eneste med dette problemet, så nei selvfølgelig ikke. Men det er jo ikke tilfellet. Det er mange der ute som sliter med dette som har lyst til å starte. Og hvem skal dressuren tilpasses, om ikke til utøverne og hestene?

 

Det er ingen som sier at vi ikke skal ha høye nivåer, så de som får det til starter jo høyere klasser, det er ingen motsetning der.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Det er sant, Elisabeth E.

Har dog inntrykk av at mange flere enn meg synes akkurat denne delen er vanskelig, så jeg tror flere programmer hadde vært velkomment hos flere enn meg.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Share this post


Link to post
Share on other sites

Men er man ikke flink nok til å mestre det laveste nivået - er det jo ikke annet å gjøre enn å trene? Om man på død og liv vil starte, må man - dersom man selv mener man ikke kommer til å få det til - gjøre som det har blitt sagt ørten ganger i denne tråden; enten trene mer, eller gi f og starte likevel. 

 

Konkurranser er ikke til for at alle skal få høre hvor flinke de er. Det er ikke sånn det funker. 

  • Liker 3

Share this post


Link to post
Share on other sites

Om Lisa var den eneste med dette problemet, så nei selvfølgelig ikke. Men det er jo ikke tilfellet. Det er mange der ute som sliter med dette som har lyst til å starte. Og hvem skal dressuren tilpasses, om ikke til utøverne og hestene?

 

Det er ingen som sier at vi ikke skal ha høye nivåer, så de som får det til starter jo høyere klasser, det er ingen motsetning der.

 

 

Selvfølgelig skal det tilpasses utøverne, men man må da jaggu ha en viss vanskelighetsgrad, selv i de lette programmene?!

Hvor mange av dere som sitter og ønsker de lette klassene enda lettere , har faktisk vært ute og startet..?

Hvis jeg tråkker noen på tærne nå, så får det nå bare være, men LC er elementær grunnridning. I en "lenging av steget" over diagonalen er det ikke forventet å se økninger ala Valegro.

LC handler om rideveier, og reflekterer i stor grad på rytterens evne til å ri gode rideveier, så det blir enkelt for hesten å gjøre øvelsene man ber om. 

Hvis man ikke kan ri hesten sin på en volte, over en diagonal (som tydeligvis er der skoen trykker mest her) , bytte gangart stegvis oppover og nedover - da har man kanskje ikke noe på en konkurransearena og gjøre....?

Eller menes det at man skal bli applaudert og premiert som voksne mennesker fordi man klarer å sitte på hesten sin i alle gangarter rundt firkantsporet?

Kjære vene.

 

 

For nt'e gang, det er vel særdeles få som har kontroll på alle øvelsene i et program, og karakterene på hver enkelt øvelse vil variere fordi man som ekvipasje har sterke og svake sider. At man ikke mestrer en øvelse eller tre, trenger alldeles ikke være noe grunnlag for å unngå å starte.

Det er sjeldent man ser ekvipasjer som rir til 70% eller mer, uansett hvilken vanskelighetsgrad man ser på,  dvs at det er få ryttere som har stålkontroll på alle øvelsene de skal utføre gjennom programmet sitt.

Man kan ri veldig ujevne programmer og fremdeles ligge på 60% +/-  f.eks, og dette er jo langt over godkjent prosent.

 

Edited by Elisabeth E
  • Liker 5

Share this post


Link to post
Share on other sites

Men er man ikke flink nok til å mestre det laveste nivået - er det jo ikke annet å gjøre enn å trene? Om man på død og liv vil starte, må man - dersom man selv mener man ikke kommer til å få det til - gjøre som det har blitt sagt ørten ganger i denne tråden; enten trene mer, eller gi f og starte likevel. 

 

Konkurranser er ikke til for at alle skal få høre hvor flinke de er. Det er ikke sånn det funker. 

 

Hva er de ellers til?? 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Litt ufint, føler jeg, men sikkert sant.

Men jeg tror ikke terskelen for å komme seg ut og starte blir noe lavere for eventuelle ryttere som bare leser slike tråder uten å delta i diskusjonen.

Og jeg synes at det laveste nivået kunne hatt noen programmer fler å variere med slik at ekvipasjer med forskjellige utfordringer har mer å velge i. Å ri konkurranser handler på de laveste nivåene like mye om å lære seg rutiner for å reise med hest, varme opp passelig etc etc. Synes ikke det er noe feil i at begynnerklassene skal ha lav terskel for å være med, og at ryttere skal få oppmuntring for å prøve.

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Liker 4

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hva er de ellers til?? 

 

For å kåre vinneren. I jantelov-Norge er det dessverre blitt forbudt å være best. Det er kjipt. 

Hva mener du konkurranser er til for da? 

 

 

Litt ufint, føler jeg, men sikkert sant.

Men jeg tror ikke terskelen for å komme seg ut og starte blir noe lavere for eventuelle ryttere som bare leser slike tråder uten å delta i diskusjonen.

Og jeg synes at det laveste nivået kunne hatt noen programmer fler å variere med slik at ekvipasjer med forskjellige utfordringer har mer å velge i. Å ri konkurranser handler på de laveste nivåene like mye om å lære seg rutiner for å reise med hest, varme opp passelig etc etc. Synes ikke det er noe feil i at begynnerklassene skal ha lav terskel for å være med, og at ryttere skal få oppmuntring for å prøve.

Sent from my iPhone using Tapatalk

 

 

Å senke nivået på de laveste klassene vil jo bare gjøre avstanden til de høyere klassene enda større. Er det ikke bedre å ha ting på plass før man begynner, så man faktisk kan komme seg oppover, uten å eventuelt få en masse underkjente programmer på veien? 

  • Liker 5

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg har startet LC, mange mange ganger, og fått det til med veldig varierende resultat. Jeg vet at det kan være vanskelig, selv når man har ridd i mange år. Er det kanskje ridetreningen som er dårlig, siden så mange sliter med å få til det "elementære"?

 

I England har de klasser som varierer fra leieklasser i skritt, gjennom alle nivåer oppover. Mange tester, hvor man alltid kan finne et som er passende nivå. Er det noe feil med det da? Er det ikke meningen at man skal kunne være best på "sitt nivå"?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Virkelig? De fleste jeg kjenner har det motsatte problemet, at de har for lite selvtillit på ridingen sin. Synes det er direkte trist med alle som rir og trener år etter år, men ikke tør å starte et LC program fordi de ikke er perfekte nok. Og etter å ha lest kravene enkelte av dere har her til hvor fantastiske man selv og hesten bør være før man kan starte er det ikke lenger bare GK som hindrer.

Men jeg ser jo at det er mindretallet som er enige med meg i at LC er noe en nybegynner skal kunne starte på gøy for å komme litt inn i det, man må bruke mange flere år hjemme med å trene selv og ri for instruksjon før det er ok. Ja, og så kjøpe seg nye hest da, hvis man har fjording eller kaldblods.

Jeg synes forøvrig det er direkte ufint å insinuere at om man synes LC (evt dette bestemte momentet i LC) er vanskelig så er man en lat, arrogant og ubrukelig rytter med en dårlig grunnridd hest. Kanskje man må prøve å bli litt mer ydmyk selv om det er holdningen man har til andre?

Da skal jeg oppklare, du misforstår helt hva jeg mener med det. Ydmyk har ikke noe med selvtilliten å gjøre, det har noe med å være realistisk å gjøre. På egne vegne kan det være at man vet at overganger nedover er ens eget svake punkt (er i hvert fall det for meg), noe som betyr at galopp-trav overgang er noe man sliter mer med enn motsatt f.eks. Det betyr ikke at kravet i Lett c er for høyt, det betyr at jeg må se på hva jeg er dårlig på og må øve på. Hvis jeg har øvd mye og ennå ikke får det til må jeg begynne å se på hva som gjør det. Kanskje jeg trenger instruksjon fordi ejg faktisk gjør det feil? Eller at hesten min trenger mer trening på noe grunnleggende som halvparader? Listen kan bli lang. Å være ydmyk som rytter betyr bare å kunne se ens egne svakheter og styrker som noe man kan jobbe med, ikke bedømme seg selv etter flink/dårlig osv. Ovenfor hesten er det samme sak. Hvis jeg rir en hest som bruker lengre tid på å respondere, årsaken kan være grunntrening som er for dårlig, fysisk for dårlig form osv så må jeg godta at min hest har den svakheten. På lik linje som den kan ha kvaliteter som er verdt gull også. At ryttere kunne ta inn over seg at en døl som oftest ikke er god på å lenge steget uansett gangart er ett eksempel på å være ydmyk på hestens vegne. Det er ikke ensbetydende med at hesten er dårlig eller mindre verdt. 

 

Det som er bakgrunnen for hva jeg skrev om ydmykhet er at mange hobbyryttere har ikke den minste anelse om hvor lite man kan eller hvor lite hesten kan. Å legge lista lavere gjør ikke at ekvipasjene blir bedre. 

  • Liker 2

Share this post


Link to post
Share on other sites

For å kåre vinneren. I jantelov-Norge er det dessverre blitt forbudt å være best. Det er kjipt. 

Hva mener du konkurranser er til for da? 

 

 

Å senke nivået på de laveste klassene vil jo bare gjøre avstanden til de høyere klassene enda større. Er det ikke bedre å ha ting på plass før man begynner, så man faktisk kan komme seg oppover, uten å eventuelt få en masse underkjente programmer på veien? 

 

Tja, de er vel til for at folk skal kunne ha noe å strekke seg mot, og føle seg bra når man får det til? Å kunne være litt bedre enn de andre på sitt nivå, og derfor være klar for å gå videre?

 

Jeg mener at det er fint med mange programmer som blir gradvis vanskeligere, så avstanden blir *mindre* til klassen over. Men som sagt før så innser jeg jo at dette kan bli vanskelig i Norge hvor det ikke er så mange ryttere.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg har startet LC, mange mange ganger, og fått det til med veldig varierende resultat. Jeg vet at det kan være vanskelig, selv når man har ridd i mange år. Er det kanskje ridetreningen som er dårlig, siden så mange sliter med å få til det "elementære"?

 

I England har de klasser som varierer fra leieklasser i skritt, gjennom alle nivåer oppover. Mange tester, hvor man alltid kan finne et som er passende nivå. Er det noe feil med det da? Er det ikke meningen at man skal kunne være best på "sitt nivå"?

 

Jo, det er det. Men når det Norske Rytterforbundet har valgt at laveste nivå, skal være å holde hesten mellom hjelperne i alle gangarter, er det dette nivået man nødvendigvis må bli best på først. 

 

Jeg skjønner ikke hva som er så urimelig med å kreve at man kan kontrollere hestens gangart, tempo og rideveier i skritt, trav og galopp før man eventuelt får gå videre til sidebevegelser (som utført korrekt krever mer av hesten enn å galoppere fem forlengede steg over diagonalen i balanse) og større grad av samling? Er ikke det en helt naturlig progresjon? 

 

 

Tja, de er vel til for at folk skal kunne ha noe å strekke seg mot, og føle seg bra når man får det til? Å kunne være litt bedre enn de andre på sitt nivå, og derfor være klar for å gå videre?

 

Jeg mener at det er fint med mange programmer som blir gradvis vanskeligere, så avstanden blir *mindre* til klassen over. Men som sagt før så innser jeg jo at dette kan bli vanskelig i Norge hvor det ikke er så mange ryttere.

 

 

Gradvis vanskeligere programmer er fint det - men det hjelper ikke å senke det laveste nivået for å få bedre ryttere. Alt man gjør da, er å tillate at de som kanskje ikke har full kontroll på hestene, å slippe inn på stevneområdet hvor det de verste fall kan skape farlige situasjoner for seg og andre. 

 

Mestringsfølelsen kommer jo når man mestrer det som skal mestres. Om det er galopp på rett spor eller whatnot - så hjelper det ikke hvor mye man enn har lyst til å klare det - om man ikke faktisk får det til. Å legge ansvaret for at rytterne ikke får til over på dressurprogrammet, er som å beskylde justisministeren for at folk ikke opprettholder lovene, eller Fotballforbundet for at man ikke klarer å sparke ballen langt og hardt nok. Det bare funker ikke. 

  • Liker 3

Share this post


Link to post
Share on other sites

Konkurranser er til for å se hvem som er best. Hvem som har mest kontroll på hesten sin i alle situasjoner og øvelser.

 

Man kan også eventuelt delta i konkurranser for å få en fremmed persons tilbakemelding på hvordan man og hesten sin ligger an i ridningen. Du får karakterer basert på hva du mestrer og ikke, får en konstruktiv tilbakemelding på en som er utdannet til å gjøre nettopp dét. Og tilbakemeldingene sier ikke nødvendigvis en tøddel om hvor flink man er, men er en svært lite nyansert tilbakemelding der det står sort på hvitt om du fikk til øvelsen, og eventuelt hvorfor du ikke gjorde det.

 

I Norge er det ikke samme kultur som i England. Man forventes å være på et visst nivå før man kommer i gang med konkurreringen, og for å være ærlig er det så ustabilt her at om en klubb setter opp så mange klasser kan man ende opp med bare to startende i hver klasse. Da får man jo ikke konkurrert på samme måte, og i Norge er dermed klassene slengt sammen i større kategorier. Og igjen så har man jo forskjellige program i hver nivåklasse, som alle viser forskjellige ferdigheter.

 

I LC1 som ris på 20x40 har man mindre plass og det forventes kontroll i andre øvelser enn i en klasse om LC2 (tror jeg), der man har mer plass og man skal vise andre øvelser. Om man sliter med et program så får man vel lete etter stevner der det arrangeres et annet program i samme klasse.

Edited by Emsy
  • Liker 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Gradvis vanskeligere programmer er fint det - men det hjelper ikke å senke det laveste nivået for å få bedre ryttere. Alt man gjør da, er å tillate at de som kanskje ikke har full kontroll på hestene, å slippe inn på stevneområdet hvor det de verste fall kan skape farlige situasjoner for seg og andre.

 

Man får kanskje også flere ryttere som starter, og får lyst til å ri videre? Rekruttering, grasrot? Jeg begynte å ri dressur i LD, og jeg hadde aldri aldri begynt å ri dressur seriøst hvis LA var laveste klasse, for eksempel. Det hadde bare ikke falt meg inn at dette var noe det gikk an å drive med som hobbyrytter.

  • Liker 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Man får kanskje også flere ryttere som starter, og får lyst til å ri videre? Rekruttering, grasrot? Jeg begynte å ri dressur i LD, og jeg hadde aldri aldri begynt å ri dressur seriøst hvis LA var laveste klasse, for eksempel. Det hadde bare ikke falt meg inn at dette var noe det gikk an å drive med som hobbyrytter.

 

Helt ærlig så tenker jeg at om også det laveste nivået i dressurridningen (og ridningen generelt) blir enda hakket mer seriøst, vil kanskje enda flere bli med. Seriøs konkurranse, og høyt nivå på de som er med, kan etter mitt syn være med på å heve ridesportens status som nettopp en sport. Og ikke bare noe søte piker driver med for å få tiden til å gå. 

 

Rekruttering og grasrot finnes det masse av på rideskolene - rideskolestevner bruker ofte egne program, ryttertester, sits og stil og egne konkurranser. På stevner i regi av klubber, underordnet NRYF vil jeg ha seriøsitet, kvalitet og reell konkurranse. Om jeg først skal ut og starte, vil jeg være sikker på at jeg mestrer de momentene jeg skal igjennom. Jeg vil vise hvor god jeg er, og jeg drar som regel på stevne med et ønske om å vinne. Men gjør jeg ikke det, vil jeg heller få ærlige tilbakemeldinger på hva jeg gjorde dårlig - så jeg kan gå hjem og trene mer. 

 

Jeg konkurrerer for å konkurrere. Ikke nødvendigvis mot andre, alltid - selv om det faktisk er rødthvittogblått som er mest moro. Men i alle fall mot meg selv. 

 

Og jeg sier igjen - som jeg har sagt før: Mestrer man ikke det programmet spør etter, tren mer eller godta underkjent. 

  • Liker 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Helt ærlig så tenker jeg at om også det laveste nivået i dressurridningen (og ridningen generelt) blir enda hakket mer seriøst, vil kanskje enda flere bli med. Seriøs konkurranse, og høyt nivå på de som er med, kan etter mitt syn være med på å heve ridesportens status som nettopp en sport. Og ikke bare noe søte piker driver med for å få tiden til å gå. 

 

Her er jeg uenig. Heve ridesportens status i andres øyne, ja kanskje det, men flere deltagere? Neppe. Da blir det en rikmanssport, tror jeg.

 

Hvordan skal NRYF vite hvor det "laveste" nivået bør ligge, om de ikke tilpasser seg til hva som er oppnåelig for de som er uerfarne i sporten?

  • Liker 3

Share this post


Link to post
Share on other sites

Kvifor skal dressuren på død og liv tilpasse seg dei som ikkje kan (eller vil) skaffe seg ein hest med solid og rett grunntrening? Kvifor skal akkurat dressuren vere for absolutt alle? Det lågaste nivået ER lågt. Det er heilt, heilt banalt og ukomplisert. For ein ridehest. Det er kjipt for den som har ridetravar at ho må jobbe mykje meir for å oppnå same resultat som ho som har ein hest av ridetype, men det er jo ikkje sporten sitt problem.

Share this post


Link to post
Share on other sites

For å få grønt kort på man ri LC:1 og vise kontroll i alle gangarter, og om man ikke får godkjent dette (ikke programmet, men at man har kontroll). For å konkurrere må man (i de aller fleste tilfeller) ha grønt kort.

 

Er det ikke naturlig at man da fortsetter på det nivået man allerede har vist at man kan klare?

Edited by Emsy
  • Liker 3

Share this post


Link to post
Share on other sites

Er det virkelig kun for å kåre en vinner og for å være best at vi har konkurranser?

 

For meg er dressurkonkurranser en måte å måle kvalitet i rytter- og hestemateriell. Det er en stige man kan klatre i, som sier noe om hva som forventes på forskjellige deler av utdanningsløpet til en hest og en rytter. Det er et verktøy for å slå ned på stygg ridning (flashy forbein uten bæring f.eks.), og belønne god ridning. Samlet sender dressurkonkurransene dermed et signal ut til ryttersporten som helhet om hvilken retning vi ønsker å ta ridningen på våre hester.

 

At noen får 1. plass, noen 2. plass osv., er for meg kun en naturlig konsekvens av det som i alle fall burde være meningen bak en dressurkonkurranse.

 

(Dette er en generell betraktning, jeg driter i diagonalen i LC osv. Selv om jeg husker at jeg knota det greit til med den diagonalen sist jeg red en LC, har en veldig morsom film som illustrerer det godt :P )

  • Liker 2

Share this post


Link to post
Share on other sites

Her er jeg uenig. Heve ridesportens status i andres øyne, ja kanskje det, men flere deltagere? Neppe. Da blir det en rikmanssport, tror jeg.

 

Hvordan skal NRYF vite hvor det "laveste" nivået bør ligge, om de ikke tilpasser seg til hva som er oppnåelig for de som er uerfarne i sporten?

 

Hvorfor blir det automatisk en rikmannssport om man må være god for å få være med? Kan man ikke trene uten å være rik? (Og krever ikke hestesporten uansett allerede at man bruker en del penger?). 

 

Hvorfor skal NRYF tilpasse seg slik at folk som ikke mestrer å ha kontroll på hesten i alle gangarter skal få konkurrere? Hvorfor skal man i det hele tatt senke nivået på sporten? I sport og konkurranse vil det alltid være noen som er bedre enn andre. Det går ikke an å komme unna det. Skal man i islandshestmiljøet godta grisepass fordi rent pass er så vanskelig å få til? 

 

Det er ingen som nekter de som ikke evner å ri hesten i skritt, trav og galopp og starte stevner, men de vil ikke vinne. Trolig vil de også få flere underkjente programmer om de velger å prøve igjen. Det er ikke NRYF og programmene sin feil - men rytterene som gaper over for mye. 

 

Barn har godt av å lære at man må jobbe for å bli god - og at verden aldri vil tilpasse seg laveste felles nevner. Vil man opp og fram må man jobbe for det. Alle kan ikke være like gode, alle kan ikke vinne, alltid. Det er ikke slemt å dømme underkjent - og det er heller ikke slemt eller egoistisk å vinne. Derimot er det ufint mot de som faktisk jobber og sliter for å bli gode - å kreve at nivået skal senkes for at "alle skal få være med". 

 

Alle får ikke være med. Ikke når det kommer til konkurranser. 

  • Liker 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Kvifor skal dressuren på død og liv tilpasse seg dei som ikkje kan (eller vil) skaffe seg ein hest med solid og rett grunntrening? Kvifor skal akkurat dressuren vere for absolutt alle? Det lågaste nivået ER lågt. Det er heilt, heilt banalt og ukomplisert. For ein ridehest. Det er kjipt for den som har ridetravar at ho må jobbe mykje meir for å oppnå same resultat som ho som har ein hest av ridetype, men det er jo ikkje sporten sitt problem.

 

For en utrolig ovenfra-og-ned holdning. Ærlig talt. Hvorfor skal det IKKE være for alle?! Hvem er "sporten" om det ikke er deltagerene?

 

En som kan ri hesten sin i skritt og trav på volte, til kontakten og avspent og uten å miste rytmen i en stevnesituasjon, er fortsatt ganske mye flinkere enn den som ikke kan ri skritt/trav-overganger engang. Så det ER faktisk ikke helt elementært og banalt og lett å ri hesten til kontakten under lenging i galopp og korte av igjen uten å miste balansen. Selv på en ridehest.

 

 

De som er flinke starter jo bare en høyere klasse, det har da ingenting å si for dem at det finnes lavere klasser! Og jo, man KAN bli flink uten å være rik, men det er også sinnsykt vanskelig (trening koster også penger), så i realiteten er det det som kommer til å skje, selv om det finnes unntak.

  • Liker 6

Share this post


Link to post
Share on other sites

For en utrolig ovenfra-og-ned holdning. Ærlig talt. Hvorfor skal det IKKE være for alle?! Hvem er "sporten" om det ikke er deltagerene?

 

En som kan ri hesten sin i skritt og trav på volte, til kontakten og avspent og uten å miste rytmen i en stevnesituasjon, er fortsatt ganske mye flinkere enn den som ikke kan ri skritt/trav-overganger engang. Så det ER faktisk ikke helt elementært og banalt og lett å ri hesten til kontakten under lenging i galopp og korte av igjen uten å miste balansen. Selv på en ridehest.

 

 

De som er flinke starter jo bare en høyere klasse, det har da ingenting å si for dem at det finnes lavere klasser! Og jo, man KAN bli flink uten å være rik, men det er også sinnsykt vanskelig (trening koster også penger), så i realiteten er det det som kommer til å skje, selv om det finnes unntak.

 

Jeg vil si at å kunne regulere takt og tempo på hesten sin er temmelig banalt, sånn egentlig. Vanskelig, ja - men det er fortsatt grunnmuren for videre trening. Har man ikke det på plass, vil resten av byggverket fort falle sammen. 

 

Hva med de som faktisk mestrere øvelsene i LC da? Men som ikke er der at de kan starte LB enda? Skal de plutselig skvises ut fordi de er for gode for de "dårlige" men for dårlige for neste skritt? Å senke laveste terskel mener jeg er et hån mot de som faktisk har jobbet såpass at de har nådd over den. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg vil si at å kunne regulere takt og tempo på hesten sin er temmelig banalt, sånn egentlig. Vanskelig, ja - men det er fortsatt grunnmuren for videre trening. Har man ikke det på plass, vil resten av byggverket fort falle sammen. 

 

Hva med de som faktisk mestrere øvelsene i LC da? Men som ikke er der at de kan starte LB enda? Skal de plutselig skvises ut fordi de er for gode for de "dårlige" men for dårlige for neste skritt? Å senke laveste terskel mener jeg er et hån mot de som faktisk har jobbet såpass at de har nådd over den. 

 

Nei, jeg vil ha FLERE klasser/programmer, ikke ta bort LC!

 

Hvordan kan noe være banalt og ukomplisert samtidig som det er vanskelig? Alt vi gjør er jo grunnstein for et videre steg.

Edited by Hanna
  • Liker 2

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hest er i utgangspunktet en "rikmannsaktivitet" om man kan si det sånn, for det er som @TheaMarieL sier helt riktig at det å ha hest allerede koster en del penger, og mange "ekskluderes" fordi de ikke har råd.

 

Samtidig ligger det liten tvil i meg om at konkurranseridning generelt er for de med enda litt mer penger i lommen. Eksempelvis kan man trekke frem en bedre hest (ridehest istedet for fjording f.eks.), reising til stevneplasser og instruksjon. Å senke nivået i (eksempelvis) LC tror jeg ikke vil "løse" dette, selv om flere ekvipasjer da vil ha en reell mulighet til å være med i selve konkurransen.

 

Det er lenge siden jeg red fast og enda lengre siden jeg deltok på et stevne, men ut fra denne tråden forstår jeg det sånn at de har fjernet LD? Det er jo kjempesynd. LD var en helt super inngangsport for de helt ferske stevnerytterne, de unge barna osv.

  • Liker 2

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hest er i utgangspunktet en "rikmannsaktivitet" om man kan si det sånn, for det er som @TheaMarieL sier helt riktig at det å ha hest allerede koster en del penger, og mange "ekskluderes" fordi de ikke har råd.

 

Samtidig ligger det liten tvil i meg om at konkurranseridning generelt er for de med enda litt mer penger i lommen. Eksempelvis kan man trekke frem en bedre hest (ridehest istedet for fjording f.eks.), reising til stevneplasser og instruksjon. Å senke nivået i (eksempelvis) LC tror jeg ikke vil "løse" dette, selv om flere ekvipasjer da vil ha en reell mulighet til å være med i selve konkurransen.

 

Det er lenge siden jeg red fast og enda lengre siden jeg deltok på et stevne, men ut fra denne tråden forstår jeg det sånn at de har fjernet LD? Det er jo kjempesynd. LD var en helt super inngangsport for de helt ferske stevnerytterne, de unge barna osv.

 

Enig med det. Det kommer alltid til å være dyrt, men om vi er inkluderende, får flere mulighet til en "smakebit" på en måte.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Nei, jeg vil ha FLERE klasser/programmer, ikke ta bort LC!

 

Hvordan kan noe være banalt og ukomplisert samtidig som det er vanskelig? Alt vi gjør er jo grunnstein for et videre steg.

 

Har jeg sagt  man skal fjerne LC?! 

 

Du vil senke kravene for å starte stevner? Stemmer det? Lettere program? Det vil enten bety at program som LD innføres igjen - eller at standarden på LC generelt senkes. For man kan ikke ha program av forskjellig vanskelighetsgrad innen samme klasse - det går ikke. Hvordan vil du rent praktisk at det skal løses? Og hvorfor? Fordi det er for vanskelig å kontrollere hesten på rette spor - eller fordi du ikke liker konseptet vinner/taper? Jeg sliter med å forstå hvor du egentlig vil hen? Annet enn å klage over at noe er vanskelig, og at ikke alle kan få være flinke hele tiden. 

 

Takt, rytme og tempo er grunnleggende kvaliteter i hesten. De MÅ være der for å kunne ri hva som helst godt. Men å ri de fram er ikke lett. Men lett er det heller ingen som har påstått at ridning skal være.. Derimot blir det som er vanskelig, MYE lettere om man ikke slurver i starten. For har man takt, tempo og rytme på plass, vil det meste annet også komme mye lettere. 

 

Jeg forstår vitterlig ikke hvorfor folk har det så innmari travelt med å komme ut og starte, bare for å bli skuffet når de ikke får til. Jeg skjønner bare ikke logikken bak å gjøre noe man ikke er klar for, for så å bli skuffet over at man ikke fikk til. Det blir som om jeg skulle meldt meg opp til eksamen i et språk jeg ikke kan, og så bli skuffet over å stryke. Det gir ingen mening. 

 

Hva gjelder rekruttering, er det vanskelig å rekruttere til en sport der det ikke virker som om prestasjoner, trening og hardt arbeid skal bli belønnet, noe som jo blir tilfellet om nivået senkes ytterligere. Å belønne trening og hardt arbeid handler ikke om å ikke være inkluderende, men å lære deltakerne at det er det som lønner seg. Det handler ikke om penger eller status, men om hardt arbeid, svette og tårer. (Rikingene vil, dersom de ønsker, kunne kjøpe seg snarveier, uansett...). 

  • Liker 2

Share this post


Link to post
Share on other sites

Har jeg sagt  man skal fjerne LC?! 

 

Du vil senke kravene for å starte stevner? Stemmer det? Lettere program? Det vil enten bety at program som LD innføres igjen - eller at standarden på LC generelt senkes. For man kan ikke ha program av forskjellig vanskelighetsgrad innen samme klasse - det går ikke. Hvordan vil du rent praktisk at det skal løses? Og hvorfor? Fordi det er for vanskelig å kontrollere hesten på rette spor - eller fordi du ikke liker konseptet vinner/taper? Jeg sliter med å forstå hvor du egentlig vil hen? Annet enn å klage over at noe er vanskelig, og at ikke alle kan få være flinke hele tiden. 

 

Takt, rytme og tempo er grunnleggende kvaliteter i hesten. De MÅ være der for å kunne ri hva som helst godt. Men å ri de fram er ikke lett. Men lett er det heller ingen som har påstått at ridning skal være.. Derimot blir det som er vanskelig, MYE lettere om man ikke slurver i starten. For har man takt, tempo og rytme på plass, vil det meste annet også komme mye lettere. 

 

Jeg forstår vitterlig ikke hvorfor folk har det så innmari travelt med å komme ut og starte, bare for å bli skuffet når de ikke får til. Jeg skjønner bare ikke logikken bak å gjøre noe man ikke er klar for, for så å bli skuffet over at man ikke fikk til. Det blir som om jeg skulle meldt meg opp til eksamen i et språk jeg ikke kan, og så bli skuffet over å stryke. Det gir ingen mening. 

 

Hva gjelder rekruttering, er det vanskelig å rekruttere til en sport der det ikke virker som om prestasjoner, trening og hardt arbeid skal bli belønnet, noe som jo blir tilfellet om nivået senkes ytterligere. Å belønne trening og hardt arbeid handler ikke om å ikke være inkluderende, men å lære deltakerne at det er det som lønner seg. Det handler ikke om penger eller status, men om hardt arbeid, svette og tårer. (Rikingene vil, dersom de ønsker, kunne kjøpe seg snarveier, uansett...). 

 

Jo, man kan ha programmer med ulik vanskelighetsgrad innenfor hver klasse. Det går fint det. Det blir som en skala med litt mindre trinn. I England er det helt normalt å tenke at "Prelim 22 test" er litt lettere enn "Prelim 48 test", for å ta et eksempel. Man leser hva som er i programmet og melder seg på et som passer. Sånn at de som ikke er klare for å lenge/korte steg enda, kan få komme seg på stevne likevel, og få premie for at de har lært seg galoppfatning mens venninnen ikke kunne galoppfatning og derfor ikke fikk premie. Selvfølgelig må noen vinne, og DE får premie for at de hadde jobbet hardere enn de andre på det nivået. At de hadde lært seg en ryddig galoppfatning, og ikke en som var 5 meter etter bokstaven. Selv om det ikke var så avansert, og ikke hadde noen lenging av steget involvert. Så kanskje de får lyst til å gå opp et nivå. Det er jo hele poenget med å ha ulike nivåer i det hele tatt.

  • Liker 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

At det gjøres andre steder er ikke det samme som at det fungerer her, i det systemet som er etablert. Her fungerer det sånn at de programmene som lages i hver klasse, er omtrent like vanskelige - men tilpasset forskjellige banestørrelser. Man skal altså i teorien kunne få til alle programmer innenfor en klasse omtrent like godt. 

 

Du vil altså at vi skal gjøre om på hele det dressursystemet vi har her til lands, for at folk som ikke har grunnridd hesten sin godt nok skal få være med?

 

Nøyaktig hva er det som gjør det så vanskelig for deg å godta at det å ha kontroll over hesten i alle gangarter er så vanskelig (på grensen til umulig) at det blir et urimelig krav på en stevneplass? 

Share this post


Link to post
Share on other sites

At det gjøres andre steder er ikke det samme som at det fungerer her, i det systemet som er etablert. Her fungerer det sånn at de programmene som lages i hver klasse, er omtrent like vanskelige - men tilpasset forskjellige banestørrelser. Man skal altså i teorien kunne få til alle programmer innenfor en klasse omtrent like godt. 

 

Du vil altså at vi skal gjøre om på hele det dressursystemet vi har her til lands, for at folk som ikke har grunnridd hesten sin godt nok skal få være med?

 

Nøyaktig hva er det som gjør det så vanskelig for deg å godta at det å ha kontroll over hesten i alle gangarter er så vanskelig (på grensen til umulig) at det blir et urimelig krav på en stevneplass? 

 

Jeg har flere ganger i tråden sagt at jeg tror det er vanskelig å få gjort noe med her til lands, på grunn av at det er såpass få ryttere og sikkert mange andre faktorer også. Det var ikke jeg, men noen andre som sa at jeg burde ta det opp med NRYF.... Jeg tror det er urealistisk. Men jeg skulle ønske at det hadde vært mulig.

 

Man bør kunne kontrollere hesten i de gangartene man skal ri i, det er jeg enig i. Men i LC er det faktisk krav til både lenging, korting, og overganger i alle gangarter på alle steder mens man fortsatt har hesten i balanse, rytme og ettergift! I en stevnesituasjon! Så jeg må vel være en helt håpløs rytter siden jeg fortsatt strevde med disse "helt enkle elementære" tingene på hesten min etter å ha trent seriøst i 6 år med ham!

Edited by Hanna

Share this post


Link to post
Share on other sites

Man har jo ryttertestklassene der det er 2 LD klasser. Kunne ikke dette vært et alternativ å foreslå for sin lokale klubb dersom det er ønske om klasser i lavere nivå. 

  • Liker 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest
This topic is now closed to further replies.

×
×
  • Create New...