Jump to content

Deres hestekjøp historier?


Kah
 Share

Recommended Posts

Jeg har kjøpt fire og har vært ganske ukomplisert

 

Fabian - han kjente jeg godt fra før, hadde hatt ham på helfôr, så da jeg så annonsen ringte jeg bare og sa jeg ville kjøpe ham 😁 Han sto i Bergen og jeg bodde i Lillehammer - jeg ordnet bare veterinærsjekk og transport hjemmefra. Jeg visste jo hva jeg kjøpte, men var en del å ordne i munnen og kroppen på ham og kjøpe ny sal og ordne pass og microchip osv.

 

Felix fant jeg på finn.no, han sto ikke så langt unna så var og prøvde ham.  Veterinærsjekk ble ordnet hjemmefra også dro jeg og hentet med venninner selv.  Han sto ute på helfôr da jeg kjøpte.  Møtte eier først for å skrive kontrakt og overlevere pass ol. Gikk helt greit og hesten var som den ble beskrevet. Desverre ble jeg så redd av meg og Felix var ikke helt match da, så han ble solgt. 

 

Matti lå også ble finn.no.og jeg dro og prøvde ham en gang. Jeg forelsket meg og ordnet veterinær. Men første sjekk gikk ikke så bra, ble utslag på bøyeprøve. Det endte med at vi ventet et par uker og så ordnet eiere ny sjekk og da var han uten anmerkning, så det ble kjøp! Dro og hentet selv ned venninne, og ordnet kontrakt osv. Veldig søt eier og søt hest, han var nesten mer ukomplisert enn eier beskrev! Måtte få nytt pass da tidligere eier hadde mistet det, men det ordnet hun. 

 

Tussi fant jeg i samme by jeg bor i og selv om han var litt mindre enn jeg så etter dro jeg for å prøve en kveld. Han føles veldig fin og jeg dro for å prøve enda en gang, da red jeg på tur i over to timer. Det var god match, så det ble enda en tur med min veterinær for sjekk, som gikk veldig fint. Så hentet jeg ham med venninne og skrev kontrakt. Veldig riktig beskrivelse av hesten av eier og fornøyd med hesten. Alt i orden, måtte bare ta ny grunnvaksine.  Eier har vært å besøkt noen ganger. 

 

 

Link to comment
Share on other sites

Første hesten jeg kjøpte var omtrent det første jeg klarte få tak i der og da. (Anbefales ikke helt, men ble 16 år sammen, og mange fine minner i banken 🧡). Funnet på hestemarked eller avisannonse eller noe sånt, snakket med eier og kjørte 7t i møte med eier for å hente han. Rett på henger og 7 t hjem. Ingen kjøpekontrakt eller «sjekk». Betaling ble gjort et halv år senere når studielånet kom 🤓🤣

 

Andre hesten ble kjøpt litt mer tilfeldig, tenkte at neste hest skulle planlegges nøye og godt. (...) Kom over en liten sak som var tatt vare på av MT. Endte med at jeg kjøpte hesten, den var vel 9-10 måneder da. Kom med transporten lusebefengt og tynn, men kom seg fint. Etter et fall av den som medførte litt skade på meg, kjente jeg at jeg måtte ha noe annet, som jeg kunne føle meg tryggere med, siden min nervøsitet smitta over på hesten. Forrytter kjøpte hesten for et år siden, de er perfekt match. 
 

Da jeg begynte bli rideklar etter skaden min, så jeg etter ny hest. Fant mange flotte hester i min prisklasse, men de fleste ble solgt før jeg rakk bestille flybilletter, eller selger var såpass «fraværende» med svar, at jeg ikke turte bestille billetter fordi jeg ikke var sikker på at de ikke ville selge til andre i mellomtiden. 
Den jeg endte opp med var faktisk den første jeg så på. Jeg satte umåtelig stor pris på at selger var lett å kommunisere med, og holdt ord i fht avtaler. Andre fikk komme å prøve hesten, men med beskjed om at jeg skulle komme da og da, så jeg var «først» i å kunne kjøpe om jeg bestemte meg for kjøp når jeg kom (av de som hadde tatt kontakt med selger etter meg, men som hadde mulighet til å prøve før meg). 
Allierte meg med fine forumister som ble med på hesteprøving med meg, og til og med prøvered for meg. Jeg følte meg trygg på ryggen og endte med kjøp. En helt ok hest for meg å bli trygg på, som var det jeg trengte da jeg kjøpte henne. :) 

 

Tenkte vel en dag eller så før jeg bestemte meg, signerte kontrakt digitalt, vet sjekk ok, så bestille transport. ☺️

Link to comment
Share on other sites

Har funnet begge hestene hos oppdretteren, som eg har fulgt som stalljente hos når eg vokste opp. Veldig ukomplisert og enkelt igrunn. Gode hester for den type folk som ser etter fjordhest vel og merke ☺️

 

Njord har eg forsåvidt ikkje betalt anna enn i trening, daglig utgift (blod, svette og tårer) og vi står begge som eiere endo. 

 

Begge har eg hatt fra tidlig av, første var eg med på fødselen til og Njord fikk eg som åring og har 5års jubileum om 14dager. 

Link to comment
Share on other sites

Første hesten jeg kan huske å ha kjøpt(sammen med min far da jeg var under 18) møtte oss på boks med ræven i høyeste luften og to blanke sko rett foran fjesene våre. Vi kom midt i kveldsfôring, og han var visstnok veldig sur på boks. Det var han for øvrig aldri hos oss, men merket at han var tøft behandlet i flere situasjoner. Jeg var håpløs hestejente på den tiden og denne hesten MÅTTE vi bare ha! 

Han ble hentet noen dager senere og endte sine dager hos oss mange år senere. Kom for øvrig frem flere historier i årenes løp som ikke ble fortalt ved kjøp. 

 

Den første hesten jeg kjøpte alene var en svær varmblodstraver som bare ropte på meg da hun kom inn på stallen vår. Hun viste seg å være hesten med stor H for meg, FOR en personlighet, for en sjel, FOR en hest sier jeg bare.... Hun var god som gull og etter å ha hatt henne på fôr altfor lenge fikk jeg endelig kjøpe henne. Hadde 15 fantastiske år sammen før hun røk i bein og rygg. 

 

Mitt neste hestekjøp alene var en avtale mellom min far og oppdretter egentlig(salg av hoppe billig mot første avkom tilbake igjen), så at denne hesten havnet hos meg var egentlig tilfeldig. Jeg sa at kommer det en hoppe med bles og sokker vil jeg ha! Et halvt år senere kom det telefon om at et mørkbrunt hoppeføll med bles og fire hvite sokker var født, så da var jeg plutselig en hest rikere. :P Denne hesten hadde jeg i 7 år, fantastisk hest som passet meg perfekt på egentlig alle måter. Ga henne vekk mot avtale om et avkom eller hoppen igjen dersom de ikke kunne ha henne mer. Skulle hente henne i november i fjor, men dessverre døde hun under følling for et år siden. Dette er vel den hesten jeg har hatt som har lært meg mest av de jeg har vært borti. 

 

Åh, nå fikk jeg lyst på hest igjen! :P

 

 

Edited by Timmyjenta
Link to comment
Share on other sites

Ron ❤️ var det to kompiser av pappa som lånte en sommer for å bruke til kløv i fjellet. Hestegal som jeg var, fikk jeg sniki til meg å passe han  en dag i uka, og fatter trodde hesteinteressen gikk fort over B-)
Neste vår kjøpte jeg han for konfirmasjonspengene mine. Best anvendte penger EVER! ❤️ 

Ingen kontrakt, ingen vetsjekk, bare penga rett på konto.

Nestemann, Ófeigur var et mer tradisjonelt kjøp. Fant annonsen på text-TV ( B-) ), ringte, reiste og prøvde. Vetsjekk, henta hest - tada! Hadde noen fine år med han. Var nok litt mer ordna da enn seinere, fordi jeg var 14 år, så mutter og fatter styrte pengesekken ;)
 

Etter ca ett år med Ófeigur og Ron kjøpte jeg åringen Trøll. Ble bytta mot en sal og litt penger. Veterinærhva?
"Spiste nesten ingenting, og skulle bare stå og gro noen år" - Jeg trenger en sånn mamma og pappa!

Snorre fant jeg på ett eller annet internettmarked, på dette tidspunktet hadde jeg blitt 16 år, og hadde litt råderett over egne midler. Kjørte en laaang tur  til Stavanger for å prøve, og vips, kjøpte.
De gærne har det godt, så han kom på en travtransport til Sørlandets travpark klokka halv 1 på natta (på det idspunktet bodde jeg i Kristiansand, langt fra mamma og pappa) Jeg salte på med den største selvfølge, og red den mila det var hjem til stallen 🤪

Armur ble kjøpt usett fra Island etter at jeg fant en annonse med _ett_ bilde på joras.dk. Selger beskrev han som gull og grønne skoger, og jeg trodde på hele historien. Reiste i banken og overførte penger.  Ganske mye penger, alle sparepengene mine faktisk.

Glirna kom nesten på samme måte, Armur var solgt og jeg hadde drevet litt oppsøkende virksomhet via epost. SKULLE ha en hest med Glampi i stamtavlen. Fikk napp på en gård, så ett bilde, og vipps hadde jeg kjøpt hest igjen.
Denna var jo vill da den kom da, så brukte årevis på å få henne tam. 
Men fin ble hun :)

Affe fant jeg på samme måte, via "oppsøkende" virksomhet. Maila masse dressurmennesker jeg ikke kjente om de visste om hester til salgs - og vipps.
Men her ble det  både foretatt vetsjekk og skrevet kontrakt gitt. :D

Den store og den lille Jazzen kom jeg over litt tilfeldig via en finn-annonse på den lille.
Reiste og så på den, men fikk se den store i samme slengen. Den var egentlig ikke til salgs - menneh..
Det endte i alle fall med at jeg tok med meg begge to :)

Resten har jeg laga sjæl :D ( snart 5 stk ) 

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror bare jeg tar med Hektor her... 

 

Jeg solgte Asko fordi han var sirup og jeg ville ha en hest med mer gang, tempo og bla bla. Lovde treneren min dyrt og hellig at jeg skulle bruke god tid på å finne ny hest, og det var også intensjonen. 

Uka etter Asko hadde reist snakket jeg litt med ei som rei litt dressur for meg. Jeg visste de hadde en fjording, men hadde ikke sett den på et par år, så glemte litt at den eksisterte. Iallefall nevner hun at de skal selge den, fordi den er litt for hyper for mannen hennes. Vi ble enige om at jeg jo kunne prøve den, om ikke for noe annet enn at de kom med den i ridehallen og jeg ikke trengte gjøre annet enn å møte opp. 

Hesten gikk nå stort sett i den retningen jeg ønsket, og måtte jages opp i galopp. Tror ikke jeg fikk noe galopp på ene hånden når jeg tenker meg om. Han var heller ikke annet enn forspent noen ganger, 

 

Uansett, jeg red i 10 min og sa at hvis jeg fikk han for #sum# tok jeg han 🙈 Ingen vetsjekk eller noe😅

 

Viste seg å være et godt kjøp, og selv om vi gikk på en smell i høst har jeg lært så sykt mye av Hektor. Han ser ut som en fjording, arbeidsjern til tusen, men kan bevege seg som en sportsponni. 

Link to comment
Share on other sites

Bajass fikk jeg av eieren. Ferdig signert heste sertifikat som det var på den tiden så var det opp til meg om jeg ville omregistrere hesten. Var jo hestepasser på han så viste jo det meste om hesten. Vi fikk 18 år i lag 😍 Lærte mye av denne særingen.  

ME kjøpte jeg jo meg inn i først, 50%, med avtale om at jeg fikk han når travkarrieren var over. Men så solgte andre eier sin 50% i hesten til stalleier der vi da stod, men etter ca 1 år kjøpte min daværende samboer h*n ut så vi eide hesten ilag til han ble avlivet etter et spark. Fikk vel ca 4-5 år med herlige ME tilsammen. begynte jo som hestepasser  der og.  

 Var ca 1 mnd uten hest og kjente jo at dette gikk ikke så begynte og lete og satte noen folk på saken i jakten på ny hest. Fant Zetus på trav24 og søkte opp bilder av han. Ringte trenern som også var selger og spurte og grov. Avtalte vetsjekk dagen etterpå som han gikk rett igjennom, var jo nysprøyta ca 1mnd innen.  Så fikk jeg høre at kusken "min" også hadde kjøpt hest og vi planla da og kjøre ned til Trondheim og hente hestene, om M agne O tok hestene fra Oslo til Trondheim? Vi fikk ordna det slik så vi kjørte ned og henta hestene.  Mens vi kjørte ordna vi begge og få hestene på vår treningsliste  så starta vi de i Harstad neste helg 😃 Juni har jeg hatt Z 5 år allerede 🤩 

Link to comment
Share on other sites

På 2.5.2020 at 19.58, Elisabeth E skrev:

Nestemann, Ófeigur var et mer tradisjonelt kjøp. Fant annonsen på text-TV ( B-) ), ringte, reiste og prøvde. Vetsjekk, henta hest - tada! Hadde noen fine år med han. Var nok litt mer ordna da enn seinere, fordi jeg var 14 år, så mutter og fatter styrte pengesekken ;)

åååh finne hest på text-TV ❤️

 

Første hesten husker jeg faktisk ikke helt hvordan jeg fant, men dro med sprangtreneren min til Hønefoss, prøvde hest, var happy, hadde vetsjekk med pappa tilstede, som ikke kan en døyt om hest. Ble lurt trillrundt, hesten var stokk halt etter 2 dager. Dro inn på vethøgskolen, diagnose "musespiste" ledd i kodene foran. Avdanka løpshest. Hadde han i en måned, sendt tilbake og etter mye om og men fikk vi pengene tilbake.  Har hørt i ettertid at hesten ble sendt derfra mange ganger før og etter og ble mystisk halt hver gang han ble solgt :forvirret:

 

Neste var en jeg fant på text-tv :lol: stod i fredrikstad, dro ned for å prøve. Det var en som var brukt i dressur, jeg skulle ha spranghest, hoppet da jeg prøvered og den gikk bonkers bananas og jeg falt av 2 ganger 😛 Sa til mamma, den vil jeg ha! Vetsjekk og kjøp, beste hesten jeg kunne hatt. Litt senetrøbbel, men funka på spesialbeslag, levde lykkelig til han ble 26 år. Hun som kjøpte han av meg hadde han til han døde, han fikk være filmstjerne på NRK og var bare helt super. 

 

Bosco ble kjøpt av mine daværende trenere, full vetsjekk og gjennomgang av behandler. Flere ting som ikke ble funnet på sjekk dessverre, ting jeg ike hadde kjøpt heste med per i dag, men han lærte meg mye om syk hest. Måtte avlives som 7 åring grunnet beintrøbbel. Hesten som er årsaken til at jeg er der jeg er i dag, med tanke på behandling av hest. Fineste lille mannen. 

 

Finorio. Ja, jeg ble leid inn for å ri inn søstera hans, eier ville selge meg henne, men jeg ønsket meg ingen hoppe, så da sa hun, men jeg har jo en hingst! Han stod borte til innkjøring akkurat da, men da det ikke gikk som planlagt fikk han komme hjem litt tildigere. Jeg så på han, tenkte, eeh den ser da ikke helt bra ut. Tok han med meg til behandler som gikk igjennom kroppen, fant ingen store greier. Startet å trene, før jeg tok han med meg til Bjerke for vetsjekk. Kom til 1 eller 2 ledd, og han var 4 grader bøyehalt (ikke utegangshalt), vet avblåser resten av sjekken, anbefaler sko og ny sjekk om 6 uker. Jeg gjør dette og han er mye bedre, fortsatt øm, men ikke mer enn 1 ca. Tar rtg bilder, ingen funn, får dyret kastet etter meg prismessig, og han hadde krøpet under huden på meg, så da fikk han bli min da. Er veldig glad for det nå, selv med den lille berg og dalbanen vi har vært på 😛 

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Link to comment
Share on other sites

Å, husker hvordan vi lette gjennom text-TV hver dag i jakten på hest! For det som var helt sikkert var at jeg ikke skulle ha kaldblods, islandshest eller fjording, sånn alle andre i bygda hadde, så var ikke vits å lete der.

 

Men så var det en venninne med foreldre som var bønder som fant en annonse i et slags bondeblad. 

 

«Brun araberhoppe 4 år selges» var all infoen, og den sto i Trøndelag. Pappa og jeg satte oss i bilen og kjørte 7 timer nordover. Hesten var knallvakker men helt koko. Jeg satte meg på, den stakk til helvete, og etter en god stund kom vi taktende tilbake, jeg i ekstase. «Pappa, hun danser når hun beveger seg!» Den måtte jeg ha! 

 

Så vi avtalte kjøp, dro hjem,

lånte en henger og kjørte opp igjen og hentet den. Stakkars pappa 🤣

 

Da jeg solgte henne gikk hun faktisk noen araberløp på Øvrevoll - det var det jeg visste at hun var rask! 

 

Neste hest var mange år senere. Jeg hadde fått det for meg at jeg skulle begynne å ri igjen, og tok ridetimer for første gang i mitt liv. Og tilfeldigvis leste jeg om igjen bøkene om Flicka, og fikk det for meg at jeg ville også ha min helt egen folunge. En rød araberhoppe! 

 

Men mens jeg lette begynte jeg å tenke på de metallic gullhestene i hestebøkene fra barndommen. Kanskje jeg heller ville ha en sånn? Jeg dro og hilse på Norges eneste akhal teke, ble forelsket, og ble tipset om et stitteri i Estland. Så dro jeg dit, kun for å titte, skulle spare penger i minst et år til. Men der var Pus. Hun var 9 måneder, overbygget, raggete og ikke til salgs. Men hun måtte bli min. Så jeg fikk lov å kjøpe henne, tok pengene fra BSU kontoen min (🙈) og jeg måtte overføre pengene før de skrev under på kontrakten, og oppdretter/selger gjorde vet-sjekken selv. 

 

Hun var helt fin på utvidet vet sjekk for å få forsikret etter at hun var kommet til Norge, og hun var en helt magisk fantastisk hest 💞 Dessverre gikk hun i stykker bare et år senere, og da hun var 7,5 måtte hun avlives etter å ha slitt med beina siden hun var 2.

 

Neste jeg kjøpte var Katla. Det kjøpet hopper jeg over. Stakkars vakre snille Katla 😭 

 

Så siste nå, Bliss. Jeg ville ha en ponni 2-åring. Var og så på flere, prøvered et par lekre 3-åringer, men det var bare ikke helt riktig. Stutteriet med de to tre-åringene hadde et nydelig føll jeg tilfeldigvis hadde fått opp på news feeden min da det ble født. Impulsivt sendte jeg en melding om spurte om de kunne tenke seg å selge henne? De måtte tenke litt på det, men så sa de ja, og jeg hoppet på føyet og dro ned til Danmark igjen. Jeg fikk hilse på flere av søskenene, og stedet virket utrolig seriøst og ordentlig. Ordentlig upartisk dyrlegesjekk før kontraktunderskrivelse og betaling, og tre uker etter jeg var der kom hun på hestebil (hun måtte avvennes først). Jeg kunne ikke vært mer fornøyd, et helt utrolig godt gemytt, gode bevegelser, og så er hun vakker også. Så håper jeg å få ha henne til hun blir 30!

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Link to comment
Share on other sites

Tja, får vel ta fra første til siste da.

 

Sandy- Hadde mora hans på fôr før han ble født. Hun døde brått ca 3 mnd etter fødsel, og Sandy ble plutselig mitt "prosjekt". Kjøpte han ikke før han var 5-6 år gammel, men hadde han som min egen fra han var føll. Hadde han frem til han var 13, og solgte han da til Bitten&Betty her inne.

 

Ymir- Ønsket meg en ehst å ri på siden Sandy var i minste laget, og fant vel Ymir på finn tror jeg. Islandshest med 3 gangarter, men ypperlig turhest. Hadde han på prøve et par uker, kjøpte han, men han var vel egentlig aldri helt min type hest. Han sto borte på helfôr en stund, så hadde jeg han selv en periode før jeg solgte han til noen som ønsket seg akkurat slik hest. Der er han enda. :)

 

Svalur- Et eksempel på hvordan man ikke skal kjøpe hest. Fikk video og bilder fra Island etter en bekjent hadde vært der og prøvd han. Han passet ikke til rideskole som var det de skulle ha hest til, så de tipset da meg om den. Jeg falt for'n, og han kom uprøvd fra Island. Tynn som pokker da han kom, og da jeg kunne begynne å ri han etter å ha fetet han opp var ikke gangartene slik som på video for å si det sånn. Men en hest man lett ble veldig glad i, og som jeg lærte mye av. Dessverre var jo beina ødelagte, så måtte avlive han etter 3 år.

 

Blævar- Han fikk jeg høre om via en bekjent som hadde ridd han litt for eier. Skulle egentlig vente litt med hestekjøp etter jeg tok Svalur, men en venninne fikk overbevist meg om at det ikke skadet å prøve. Fikk han med hjem på prøve, men prøvde en god del hester mens jeg hadde han. Valget falt likevel på Blævar som hadde masse potensiale, men bare trengte mye trening. Denne gangen ble det riktig nok grundig vet.sjekk hos min veterinær før kjøp. Også en hest som lærte meg veldig mye, men etter nesten 3 år ble han solgt til en dame som nok har mer glede av han enn jeg hadde på slutten. Blævar trivdes ikke veldig godt på konkurransebanen, så utviklingen stoppet litt for vår del.

 

Freyr- Etter Blævar ønsket jeg meg en hest med mer power, og raidet vel egentlig både finn.no og facebook. Det var få hester som falt i smak, men fant etter hvert noen jeg reiste for å prøve. Blant dem var Freyr. En krutttønne av en hest, men etter en tur på han så var overbevist om at den skulle jeg ha. Reiste likevel og prøvde et par til før jeg prøvde Freyr for andre gang. Og da ble det han. Fikk bare ha han litt over et år, og det var et trøblete år. Det startet med kolikk og forstoppelse noen dager etter jeg henta han. Etter noen måneder ble han halt, men fungerte fint etter behandling. Så ble han halt igjen etter noen måneder, og kikkhullsoperasjon viste dessverre skader i begge framknær som ikke ga gode prognoser. Så valgte å avlive han da han ikke ville fått noe godt liv som gressklipper.

 

Eidur- Etter Freyr prøvde jeg å overbevise meg selv og alle rundt meg om at jeg skulle vente litt med ny hest. Det gikk helt passe, og etter et par måneder var jeg på finn.no igjen. Kravene til ny hest var enda mer skjerpa, så utvalget var lite. Ramla så over en annonse på en hest som sto alt for langt unna og kosta for mye. Ringte likevel eier, og etter en lang prat var både jeg og hun overbevist om at dette kunne bli en god match. De hadde flere interesserte, men kunne holde han av til jeg fikk prøvd. Så da ble tur til Pinsestevnet avlyst, og reiste til vestlandet for å prøve hest i stedet. Fikk prøvd han to ganger mens jeg var der, og han ga en fantastisk ridefølelse. Følte også at vi var en god match, så dro derfra med en god følelse på at dette kunne være hest for meg. Prøvde noen flere hester på turen, men ingen match der. Ble så vet.sjekk på Eidur, og der var det et lite utslag på en kode. Ble veldig usikker etter tidligere blemmer med hester med dårlige bein, men etter dialog med veterinær ble det bestemt å ta ny undersøkelse en uke etter. Da var det ingen utslag, og Eidur ble totning. :)

Link to comment
Share on other sites

Jeg hadde lite penger, var fast bestemt på at tiden var inne til å endelig skaffef egen hest, og hadde ikke så mange andre krav enn at den ikke skulle være traver. Fant Mahjiino på hestemarked eller noe sånt og syntes han var pen. Fikk selger til å få vetsjekk med deres egen veterinær og den var godkjent, så da reiste jeg til Hokksund sammen med noen folk fra stallen som hadde henger, klappet litt på han i boksen og tok han med hjem. Hadde ikke helt råd, men fikk utsette et avdrag til noen måneder senere. 

Link to comment
Share on other sites

Jeg møtte Blesen da han var to. Plutselig en dag sto han i et spilt på stallen der jeg red. Brun, skitne sokker på frambeina, og lang nok man og lugg til å skjule alt. Et rist på hodet avslørte et digert bles, og jeg var fortapt 😍 

dura inn i spiltet, og før jeg skjønte noe som helst lå jeg under 400kg gamp og hylte av skrekk. Venninne var heldigvis med og fant en pisk så jeg kom meg ut derfra, ellers hadde jeg blitt stygt skadet, tror jeg. Sinna var’n! 
 

Stoltheten fikk seg en smell, pent sagt, men det var kanskje det som skulle til for en trassig 12-åring med enorm selvtillit på kunnskapsfronten 🙈
 

Han var løen, ekkel, grisehingst deluxe, og selvom jeg ikke gikk inn i boksen til han (han ble flyttet på boks ganske kjapt), ble det tilbragt mange timer med mulekos på andre siden av boksdøra, eller gjennom den lille åpningen i sprinklene. Han sto kanskje en tid på spilt, egentlig, for jeg husker jeg satt på fôrbrettet og bare kosa nesa på’n i evigheter. 
 

Det tok litt tid, men jeg fikk begynne å ri da han var 3. Og det han utviste av rasshøloppførsel på bakken, tok han igjen for så snart man kom seg oppå (det måtte skje kjapt, for fikk han muligheten var frambeina rundt nakken på deg før du rakk å hikke), var han en drøm. En skikkelig drøm. Denne var MIN. Det gjorde ikke noe at alle var livredd for’n, for da fikk jeg ha han i fred 😂

 

Hadde han med meg på fôr første året på videregående, og han ble gullgutten tvert så snart han fikk andre rutiner; et par timer i luftegård om dagen var det som skulle til for å kutte ut kjetting i kjeften og pisk under leiing, og han ble fint kontrollerbar i bare grima. Helt slutt på å slå meg i bakken. Og da ble jeg ennå mer forelska i dyret. 
 

Siden økonomien var så som så, ble han levert tilbake etter jul - jeg hadde slett ikke råd til å bo på internat og fø på en hest samtidig. 
 

Påsken det året solgte mamma leiligheten sin med grei fortjeneste, og ville kjøpe B til meg. Jeg ringte opp på gården siden bonden ville ha tak i meg, og hadde håpet å få luftet kjøp. Håpet gikk *smækk* utav meg, da B hadde blitt kastrert samme dag etter å ha gått tilbake i sitt gamle, aggressive spor. Jeg var dønn jævlig knust, for å si det pent. 
 

Fortsatte på gården i alle mine ledige stunder. B ble satt i rideskolen, til min store sorg, men ble fort stallens skrekk: han hadde vel en kasteprosent på rundt 90, var slem på spilt (moste ungene i veggen, sparket om folk kom for nær). Igjen var han «min», siden ingen ville ri han uten leier. 
 

Da han var 6 fikk han trøbbel med bakbeina. Regelen var «ingen galopp eller hopping», og de få som ville ri B ville ikke lenger. Ennå mer «min». Da han var 7 var jeg endelig 18, og en liten arv kom min vei. Jeg bød eieren 12.000, og forberedte meg på å flytte. Eier måtte tenke leeenge, tilbød en annen hest, men jeg ville bare ha B. I mellomtiden var jeg og prøvde en hollandsk spranghest av elefantstørrelse jeg absolutt ikke klarte ri (rart etter å bare ha ridd norske raser hele livet...), før eier omsider sa ja til å selge. Klasket 12.000 på dashbordet i bilen umiddelbart, livredd for at han skulle ombestemme seg. De pengene tok jeg ut dagen før jeg ba om å få kjøpe, og hadde hatt dem i lomma på stalljakka siden 😂

 

I følge veterinærhøyskolen hadde han ikke mange årene igjen med «de bakbeina». Det blåste jeg en lang marsj i; om jeg så bare kunne leie han rundt resten av livet fikk det være slik. 
 

25 år fikk vi sammen. Jeg eide ham i 20 av dem. Bakbeina var aldri noe problem, men frembeina takket litt for seg da han var ca 25. 
En sånn hest får jeg aldri igjen, og de 12.000 er de best anvendte pengene jeg noensinne har brukt. 

Og han er vel den eneste hesten jeg har ridd over tid jeg aldri falt av - den ryggen var rett og slett laget for meg 💖

  • Hjerte 1
Link to comment
Share on other sites

Så morsomt å lese historiene deres! Spesielt de der dere sier at dere ikke helt visste hva dere gikk til, og det gikk både bra og dårlig ;) Selv var jeg nok litt uerfaren hestekjøper da jeg kjøpte min første hest for to år siden. Gikk på noen smeller, men det begynner å ordne seg nå, så får trua på at jeg sitter tilbake om 20 år og tenker at det tross alt var hesten med stor H :) 

 

On 02/05/2020 at 19:58, Elisabeth E said:

Armur ble kjøpt usett fra Island etter at jeg fant en annonse med _ett_ bilde på joras.dk. Selger beskrev han som gull og grønne skoger, og jeg trodde på hele historien. Reiste i banken og overførte penger.  Ganske mye penger, alle sparepengene mine faktisk.

 

Etter litt Googling ;) er jeg ganske sikker på at dette er den Armur jeg hadde på for fra 2014 til han ble solgt tilbake til sørlandet. Utrolig flott og høflig type. Hadde jeg tenkt på hestekjøp da han ble solgt den gang hadde jeg kjøpt han på flekken! Tenker fremdeles på han den dag i dag :) 

 

  • Liker 1
Link to comment
Share on other sites

11 timer siden, annek skrev:

Så morsomt å lese historiene deres! Spesielt de der dere sier at dere ikke helt visste hva dere gikk til, og det gikk både bra og dårlig ;) Selv var jeg nok litt uerfaren hestekjøper da jeg kjøpte min første hest for to år siden. Gikk på noen smeller, men det begynner å ordne seg nå, så får trua på at jeg sitter tilbake om 20 år og tenker at det tross alt var hesten med stor H :) 

 

 

Etter litt Googling ;) er jeg ganske sikker på at dette er den Armur jeg hadde på for fra 2014 til han ble solgt tilbake til sørlandet. Utrolig flott og høflig type. Hadde jeg tenkt på hestekjøp da han ble solgt den gang hadde jeg kjøpt han på flekken! Tenker fremdeles på han den dag i dag :) 

 


Så gøy, liten verden! :)

  • Liker 1
Link to comment
Share on other sites

Blivira kjøpte jeg hos han jeg var stalljente hos (eneste stedet med hest i bygda) når han ville gi henne opp som traver (hun var altfor hyper, gallopperte mer enn hun travet og kunne ikke skritt, kun takting og piaff).  Betalte noe som på den tida egentlig var en voksen sum for en «avdanka traver». Men det var vel anvendte penger! Har aldri angra en dag. Hun ble hos meg i over 20 år. ❤️
 

Svarten kjøpte jeg av medforumist. Ikke så mye vetsjekk der heller, da han var åring og sto i DK. Fikk ham billig da han var (klapp)hingst, litt liten og hadde en del overbein her og der. Han var hos meg og ble ridd til av meg til han var sju år, en veldig fin hest med en alldeles himmelsk galopp og mye talent for det meste. Drawbacket for min del var at han hadde et ganske sart vesen, og kunne bli veldig nerøvs for ting og ikke fungere i hele tatt med ting som gikk fint på trening.  I fjor ble han kretsmester i sprang med nye eier, som også er veldig glad i hans vennlige og snille vesen. 
 

Gråen kjøpte jeg etter å ha sondert terrenget hos kjentfolk etter en litt stor allroundhest. Fikk ha ham på prøve ei stund og tenkte at jeg «skulle nok plukke av unotene» og få en grei hest. Han kom med diagnose på spatt som var ferdig grodd sammen i glideleddene, og klarert som ikke smertefull.  Brukte derfor ikke veterinær siden jeg fikk ha på prøve og kjenne på.

 

Hadde gått 1 m sprang på stevne et par mnd før han kom.  Brukte trekvart år på å få ham sånn «snill» som de skal være hos meg, men da begynte det å dukke opp rare ting som endte opp hos dyrlegen.  Der fant vi aktive forkalkninger i hovedleddet i hasen, og små feil og mangler ca rund baut. Jeg ville egentlig avlive da, men veterinæren overtalte meg til å behandle, hvile og la ham få et nytt hjem hos noen som ikke hadde ambisjoner om sprang, konkurranser mm. Så vi sprøyta, eh, seks ledd tror jeg. Slapp ham på sommerbeite og annonserte ham. Det kom ei snill voksen dame og henta ham med seg for en symbolsk sum og lovte å avslutte det hvis han ble halt igjen. Han ble bøyd ren på høsten og fikk to fine år hos damen før plagene kom tilbake og han fikk slippe. 
 

Turid kjøpte jeg egentlig i ammetåka tror jeg. Burde ikke hatt flere hester som skulle trimmes da. Men gjorde en kjempegod handel på en suuuuperfin kanongodt ridd hest. Fineste «sportsbilen» jeg har prøvd tror jeg. Den hadde gått opp til 140 og var skikkelig grunnridd. Kjørte 180 mil tur-retur på ei helg og henta henne.  Dessverre gikk hun ikke så godt sammen med de andre her og slo seg ikke til ro. Hun hadde også endel skavanker i munnen som krevde mye oppfølging av spesialist. Turid solgte jeg til ridelærerstudent som elevhest den høsten det ble forkrise, da hun ble for dyr i drift for meg med både tannstell for mange tusen en gang i kvartalet pluss at hun spiste like mye som to andre hester og var vanskelig å få i fint hold. Det var vondt å se at hun ikke fant ro i flokken og stadig kranglet og lagde bråk.

 

Lillemor kjøpte jeg som føll, etter tips fra medforumist. Kom med fellestransport til oss når hun var avvent, og har bodd seg til og gått «grunnskolen» mtp temming hos oss, vært borte i tilridning tre måneder og nå er hun i vanlig trening her hjemme. Føles som et veldig godt kjøp. En veldig hyggelig og sosial hest både ovenfor folk og dyr. Fine gangarter og rimelig fin å ri på og ikke dum på noe vis så det går fint å ri langs veien stort sett.  Litt unghestfakter bare, men hun har ikke fylt fire enda, så foreløpig er det lov. Håper jeg har en hest som holder i 20-25 år nå igjen. 

  • Liker 4
Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...

Første hesten min kjøpte faren min til meg når jeg var ca 11 år. Han kjøpte en hest som jeg egentlig ikke ønsket meg. En arabet hoppe på 4-5 år som ikke var innridd, ikke hatt sko på eller vært på noe særlig leieturer. Det var virkelig ikke en hest for en 11 år gamel jente med en far som ikke kunne mye om hest. Jeg red henne inn selv med litt hjelp fra noen jenter i stallen som ikke var stort eldre enn meg. Jeg husker at jeg i en lang periode falt av hver j@#$la gang og at jeg tryglet faren min om å heller få ri på stallens shettis. Den kastet også av rytterne sine, men det var i det minste kortere vei ned til bakken 🤣

Uansett så fikk jeg nå  skikk på hesten etter hvert og jeg hadde henne i 13 år. Ærlig talt så burde faren min kjøpt en tjukk snill ponny til meg i stede.

 

Hest nr to var en underlig situasjon. Rundt slutten av desembet 2004 så fikk jeg plutselig for meg at jeg ville ha hest igjen etter et par år uten der jeg heller ikke hadde hatt noe ønske om.ny jest heller. Jeg var 25 år på den tiden. Nå ville jeg plutselig ha ny hest og det hastet. Noe drev meg fremover. Jeg så på to varmblods travere og endte opp med å kjøpe en 6 år gamel hoppe. Hele prosessen fra jeg plutselig bare måtte ha ny hest og til hun sto på stallen tok ca 2 uker. Da var vi i midten av Januar. I slutten av januar tok min lillebror livet sitt bare 22 år gamel. Hele livet mitt raste sammen og jeg fikk store psykiske problemer som følger av at han tok selvmord og som følger av at jeg var den som fant ham. Hesten min ble den livbøyen som holdt meg oppe. Sammen med henne klarte jeg å finne et fristed fra alle mareritten og sorgen jeg følte. Det var en mening med at jeg skulle ha Kolla . 14 fine år fikk vi sammen🥰.

 

For 3 uker siden kjøpte jeg en ny hest. En 4 år gamel freiberger hoppe. Jeg tror at vi vil få mange fine stunder sammen og jeg håper å ha henne i 20-25 år 

  • Liker 1
  • Hjerte 5
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

×
×
  • Create New...