Jump to content
Sign in to follow this  
Mona

Komme over redsel

Recommended Posts

Som noen sikkert har sett har jeg lagt Hektor ut for salg, og grunnen er rett og slett at jeg har blitt redd.

Jeg er ikke redd for å ri/trene ham sånn EGENTLIG, men jeg er redd for å kreve for mye fordi han er en eksplosiv type som kan eksplodere, og jeg synes det er skummelt. Han er skvetten i utgangspunktet, men nå når tillitten mellom oss er svekka føler jeg alt er tusen ganger verre. 

 

Problemet mitt er jo at jeg ikke VIL selge, han er en dritgod hest som jeg kan nå langt med i alle grener. 

 

Han pleier å bukke i fatninger hvis jeg må gå litt til han fordi han er treig eller ignorerer setet/sjenkel, men da rir jeg bare videre, sånne ting bryr jeg meg ikke om. 

 

Litt av problemet, slik jeg ser det, er at han er en energisk type som er litt var, samtidig som han overdramatiserer for å slippe unna å jobbe. Kombinasjonen er litt irriterende, for det som kunne vært bare et lite skvett kan fort bli fem galoppsteg og full snuoperasjon bare fordi han skaper seg. Hvis jeg klarer å bli sittende på funker det greit å rett og slett denge ham fram, men samtidig hjelper det ikke lenger enn til akkurat DEN økta. 

 

I kjøringen har jeg også blitt redd, dvs, jeg venter på at han skal finne på noe, og han merker at jeg er nervøs. Det har skjedd ganske nylig, og jeg er jo egentlig ikke en nervøs kusk. Jeg er egentlig ganske gal, kjører lett ned bratte bakker i galopp og freser som en villmann gjennom maratonhindre osv. Jeg har aldri vært redd før, og jeg vil helst ha denne følelsen vekk..

 

Har vurdert om jeg rett og slett jobber han for lite fra bakken, men samtidig er han ikke noe problem fra bakken hvis noen som er helt trygge på seg selv håndterer han. Hvis venninna mi kjører han er det ingen problemer, og hvis stalleieren rir han tuller han aldri og skvetter ingenting/hun klarer å ignorere det. 

 

Hva ville dere gjort? Jeg har bestilt magnesium og magesårkur, før noen foreslår det :p 

 

 

  • Hjerte 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Kanskje du kan snakke med ryttercoachen for å få hjelp med redselen og jobbe med ditt eget hode? Det virker jo litt som om du mener at det som skjer i ditt hode egentlig er det største problemet her :) 
 

Når det gjelder hans reaksjoner så ville jeg ha fått hjelp av en trener. Er du helt sikker på at det ikke er noen ting fra bakken som ikke er helt på plass? Jeg har jo alltids tro på at man kan gjøre mye fra bakken. Ting fra bakken som kan føles små og ubetydelige i hverdagen kan bli store fra ryggen, eller i spesielle situasjoner. 

Edited by Sivoya
  • Liker 2

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg har masse hjelp, han er som sagt kun en dritt når han merker usikkerheten hos meg, så det er jo den jeg må jobbe med :)

 

Hva er ryttercoachen?

  • Liker 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Ri igjennom selv, siden du er bekvem der og la noen andre «ta igjennom» i kjøringen en periode. Ingen nedtur det.  
 

Hvis du legger til en «øyyh, FRAM» når du korrigerer i ridningen kan du bruke den etterhvert igjen når du kjører også. 

Hestene har ofte en sånn «sprek tulleperiode» på høsten når det blir kaldere i været, oldingen min legger inn noen bukkerunder sammen med unghestene hun også nå, og «skvetter» innimellom på tur. Typisk når kaldere vær, nyklippet osv.

Se på det som en periodegreie. Det går over igjen! Og gjør det du er tryggest på slik at det ikke blir noe mer enn en periodegreie... 

 

Edited by LisaFi

Share this post


Link to post
Share on other sites
7 minutes ago, Mona said:

Jeg har masse hjelp, han er som sagt kun en dritt når han merker usikkerheten hos meg, så det er jo den jeg må jobbe med :)

 

Hva er ryttercoachen?


Ei dame ved navn Gry Nergård, som er mentaltrener og jobber mye med hestefolk. Jeg er med i en gruppe som hun har på Facebook og har et godt inntrykk av henne :) 

 

Du kan lese om henne på http://www.ryttercoachen.no/ og så har podcasten Stallprat en episode med henne: https://podtail.com/en/podcast/stallprat/mentaltrening-med-gry-nergard/ (Kjenner ikke til den nettsiden men du får i alle fall lest litt om episoden :P ) 

Share this post


Link to post
Share on other sites

@Mona, eg trur du står litt der eg har stått med mini. Vi har slitt med tillit, frykt, og alt det som hører med. 

 

Frykten for at han skal bare ta av, ta avgårde, skvette av alt og ingenting. Med andre har han sjeldent tullet det til, men med meg var alt galt. 

 

Vi begynte feks med spillers cool mix i høst. Det synest eg virker og hjalp godt, samt magnesium har vi gått på i perioder. Ellers så har eg blitt overbevist veldig at problemet har jo vert 99% hos meg. Eg har gjort han skvetten og teit. Så det at andre har brukt han og han viser ingen problem har hjulpet meg godt. No er det jo 3 (?) år siden første velt og han er blitt ein hest som stopper opp istedenfor å ta avgårde om han kvekker, eller hoppe til siden då 🤷‍♀️ men vi har jobbet mykje med tillit og at det er greit å ta det i små skritt. 

 

Håper du finner ut av han og dåke sammen som ekvipasje, dåke er jo ganske rå sammen, men det setter ein støkk med slike hendelser 😔

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg vil og som @Sivoya anbefale å ta kontakt med ryttercoachen, eventuelt noen som jobber med slikt i ditt område. Tankerekker kan brytes og man kan gjøre mye med litt hjelp til å rydde opp i det som setter i gang frykten. 

 

Ellers er det jo litt typisk problem mange har med energiske hester, man prøver å dempe de og måtene man gjøre det på fører ofte til mer utagering fra hestens sin side. Det aller beste vi kan gjøre som ryttere er å ri hesten igjennom disse tingene, samme om den er søt og snill med alle andre. Det jeg ofte ser er at ryttere som er redde lettere lukker hofta, lener seg frem, skuldrene frem og drar i tøylen. Jeg har endelig klart å plukke av meg selv en del av disse uvanene selv, da jeg har en heftig doinkadoinker selv, men jeg kan fortsatt miste litt balansen og senke skambenet en cm og jeg mister ryggen med en gang.

 

Så pust med magen, sitt tilbake med skuldrene, ordentlig tilbake, mer enn du tror, løft manken opp med oversjenkelen. Denge hesten vil aldri løse noe som helst. Hester som bukker og stikker er ikke ærlig for hjelperne så dette må på plass for å få tilbake kontrollen på disse reaksjonene. Så jeg ville jobbet i det små, sidebevegelser, overganger, tempoendringer osv. 

  • Liker 5
  • Perfekt 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg kan absolutt kjenne meg igjen i følelsen å bli redd, og det er forferdelig ubehagelig. Om det sitter så sterkt knyttet til individet - så tror jeg det er helt riktig å bytte ut hesten.

Det er ikke alle kneiker man kommer over, hvis frøet om utrygghet har blitt sådd.
Da er det bedre stikke fingeren i jorda, og move on.
Hest skal være gøy, og å være redd er ikke gøy.

Du kan også bruke allverdens av penger på fórtilskudd, spesialfór, behandlinger etc., men ain't gonna fix your problem.
Been there done that, det er et halmstrå man ønsker å knipe seg fast i, men det er ikke her bikkja ligger.

Bikkja ligger i _rammene_. Det har ingen sammenheng med hverken kraftig ridning, at man galopperer ned bakker, eller å "klare å sitte".
Hesten må respektere deg og dine beskjeder.
Den har en boks, en ramme, og den skal ikke bevege seg utenfor disse rammene hverken psykisk eller fysisk, med mindre du gir den tillatelse, eller beskjed om det.

Det kan bunne i noe så trivielt som at hesten flytter på deg når du steller den, den respekterer deg ikke allerede på noe så banalt, så om det er en litt utspekulert type er det klart den ikke gidder å respektere deg når du sitter på den heller.

Alt vi gjør med hestene er med på å forme vår relasjon og våre roller.
Og man må begynne på det aller nederste trappetrinnet - som faktisk er håndteringen.

Lystrer hesten deg? Alltid? Går den på henger? Går den forbi blinkende lastebiler? Over sølepytter? Kan du longere den løs? Kan du flytte på den uten utstyr?
Hvis kommunikasjonssvikten sitter allerede på dette trinnet - så er det ikke rart at ting blir utfordrende under ridning.
Håndtering må overføres til ridning. Hesten må rett og slett komme inn i en rutine der den ikke ser noen andre muligheter enn å lystre deg. Dersom den prøver seg, så må den få klar og tydelig beskjed om at det er ikke en godkjent respons. Og tydelig er ikke ensbetont med hverken denging eller slåing, men den tilbakemeldingen nettopp denne hesten trenger for å forstå hvor skapet står.

Nå høres det kanskje ut som om jeg er en superstreng hesteeier, med lobotomert og hjernedød hest som aldri tenker sjæl.
Alle som har møtt Jazz kan nok skrive under på det motsatte.

Men jeg har aldri hatt en så "heit" hest som henne før, og begynte heldigvis tidlig å ta fatt i utfordringen.
De fleste som hører "om" henne,  gjør seg opp ett inntrykk basert på den teoretiske informasjonen de får, og blir skikkelig overrasket over at hun kan gå på en ridebane ved siden av en gangvei, alene på tur i skogen osv osv.
Tidvis koker det selvfølgelig skikkelig over, men bank i bordet, så klarer jeg å legge lokk på det før det tar avgårde, men det er bare pga beinhard jobbing på _alle_ plan, ikke bare i ridningen.

Som Siri sier, det er uhyre viktig å ikke "dempe", bli liten, bli forsiktig. Man må være tilstede og man må være tydelig. Man må ta tilbake kontrollen.

  • Liker 6

Share this post


Link to post
Share on other sites

Enig med @Elisabeth E.

 

Jeg har jo som du vet også jobbet mye med frykt de siste årene. Og jeg er fremdeles ikke helt over kneika, men det er blitt vanvittig mye bedre. Nå har du hatt Hektor ett års tid vel ca? Og dere har fått til utrolig mye på den tiden, men kan det likevel hende at du har hoppet over noen av de stegene som ligger i det å ha ham i rammen som Elisabeth beskriver? Og at dere kan ha nytte av å ta ting noen steg tilbake en periode, og jobbe med å finne ut av kommunikasjonen sånn skikkelig? Så sant du helst vil beholde, så kan det kanskje ha noe for seg å senke skuldrene, legge konurranser og slikt på hylla en periode og legge litt arbeid og fokus på kommunikasjon og tillit og se om du finner tryggehten med ham?

 

Med Belize har jeg måtte legge alt av stevne og kursplaner helt på hylla og jobbe med alt basic. Veldig mye bakkearbeid, turer og annet som pusher meg til å måtte finne gode måter å kommunisere på, og stole på meg selv. Jeg har lett for å la andre ta jobben, men da kommer jeg ikke ut av grøfta selv, selv om hesten selvfølgelig kommer seg videre. Nå har jeg derimot takket nei til all hjelp, og tatt tak i absolutt alt på egenhånd, og et har i hvertfall hjulpet meg mye, det går uuutrolig seint, men det går framover, og akkurat nå er det det som betyr noe. Belize har hatt ett skadeopphold i hele høst, og den tiden har vi brukt til å jobbe mye med tillit og kommunikasjon, og jeg har hatt helt vanvittig mye igjen for det, mer enn jeg kunne forestillt meg faktisk. Nå når vi endelig er i gang med ridningen igjen er jeg mye mer selvsikker, hopper over longering/bakkearbeid før ridning (det turte jeg aldri i verden å gjøre før) og jeg tør å trykke til henne i situasjoner jeg var usikker i tidligere. Vi har jobbet mye fra bakken tidligere også, men nå i høst har ting endelig falt på plass, for meg i hvertfall. Belize er en veldig skvetten type, men ikke dum, så nå når jeg omsider har funnet ut at jeg nok overlever å ri på den, så klarer vi å fokusere vekk alt det skumle, og vi har mye mer glede av hver økt!

 

Jeg har jo også solgt hest jeg ikke klarte å stole på, og noen ganger er det den rette avgjørelsen. Hest skal være gøy, og da må man ha en hest man kan trives sammen med. Men når du skriver at du helst ikke ønsker å selge så håper jeg dere finner ut av det sammen :) Det er forresten en mentalcoach i Egersund tror jeg. Liv Merete. Hun er jo sprangrytter og jobber en del opp mot hestemiljøet sist jeg hørte om henne.

  • Liker 4
  • Hjerte 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
10 minutter siden, Elisabeth E skrev:

@Bitten&Betty hvordan går det med beina hennes? Har dere fått styr på det? Hos Jazz viste det seg å være vaskulitt og ikke mugg, så det var jo ikke rart vi ikke ble kvitt det..

Det går mye bedre, heldigvis 🍀 Vi har ikke hatt mugg å stri med, men lymfangitt etter en del småsår. Belize er hellig overbevist om at hun er fjellgeit, og ikke poselenshest, så mens de andre står fint å tygger gress på beite klatrer hun oppi alle urer og kratt hun finner... 🙄 Hun er uhyre sensitiv for lymfangitt og vi pleier å ha en runde og to med det i løpet av ett år, men denne her satt bare så innmari i. Vi ble ikke kvitt det. Hun fyller enda litt i foten, men det forsvinner når hun beveger seg, og hun er helt haltfri. Så vi har så smått begynt å trene :) Krysser alt for at hun holder seg skadefri en stund nå! Håper din også snart er kvitt sine problemer 🍀🤞

Edited by Bitten&Betty
  • Liker 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Det er jo ikke noe nederlag å selge, og finne en hest man føler seg tryggere med. Det er jo mange med framdrift som likevel ikke blir dumme. Man passer jo sammen med ulike hester, jeg kan feks ikke ha hester med veldig sterk psyke som må utfordre alt jeg gjør, fordi jeg er for lat til å holde hesten på det nivået jeg vil og jeg trives ikke sammen med en hest jeg må være  veldig bestemt med til en hver tid, ellers blir den dum. Den ene min er litt sånn riktignok, og jeg hadde aldri lagt ut på tur i vogn med han. Alt for mange egne "gode" ideer og han vet alltid best selv. Den andre er litt for vár til at vogn er noen god idé og den tredje har et hode som hadde passet seg foran en vogn.

 

Til tross for å ha kjørt veldig mye i mine yngre dager, alt fra innkjøring til ponnitrav (haha) til turer i skog og mark, så er jeg veldig pysete i vogn. Det går lett så veldig galt om det først går galt :/ 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Er ikke en kjeft som får gjort vettugt arbeid når en er redd/engstelig. 

Så grep må tas for å få dreis på det. 

 

Å eie/ri/kjøre en hest som er for heftig, er ikke moro. Og dermed bortkasta penger. 

Ta det fra en som har sett mye av slikt. 

Og smila som kommer i fjesa på de som bytter til en hest med rett temperament for de selv, er som når sola bryter igjennom gråværet. 

Hjertevarmende. 

  • Liker 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Been there done that. Jeg hadde en unghest som jeg importerte usett. Alt klikket bare feil mellom oss fra første kveld. Han var verken slem eller farlig i utgangspunktet, men ting som skjedde gjorde at jeg kjapt ble redd. Hesten var veldig usikker. Jeg har hatt 10-15 hester gående her til sammen gjennom årene, og han er den eneste som har vært komplett umulig bare å få ut på det ene jordet, for da måtte han ned en liten skrent. Han er også den eneste som brukte tre timer på å komme seg inn i stallen, fordi han mente noe med døra var ekkelt. I tillegg opplevde jeg han som truende til tider. Jeg ga mitt beste, fikk instruktør hit osv, men jeg skjønte kjapt at jeg ikke orket å ha en slik hest. Solgte han til noen som kunne få glede av han og ha han i et miljø som var bedre for han. Jeg har hester hjemme og er avhengig av ukompliserte hester. Ikke minst ble selvtilliten min helt knekt. Jeg har hatt mange unghester og det har aldri vært et problem så lenge man bruker fornuft og tar tiden til hjelp. Jeg orket ikke tanken på å grue meg til stallen hver eneste dag og slite med ting på den måten når jeg ikke hadde den nødvendige kjemien med hesten. Vakker og flott var han, men kjemien var ikke tilstedeværende og jeg følte meg rett og slett redd for han. Jeg ønsket ikke å være i boksen hans, jeg syntes det var fælt å leie han ut og inn, osv. 

 

Knapt en måned etter han var solgt fikk jeg kjøpt drømmehesten som jeg hadde siklet på lenge (men som ikke hadde vært til salgs), hun har jeg fortsatt. Hun var da en åring. Og et halvt år etter det igjen kjøpte jeg enda en drømmehest, en uinridd frieserhoppe på 4 år. Tenke seg det, at det har vært helt uproblematisk for meg med begge hestene, selv om de er unge og kan tulle begge to. Det er så sykt deilig å ha hester man har en god kjemi med. Jeg tror hvert fall jeg har funnet ut at vallak sjelden er noe for meg, for begge vallakene jeg har hatt har det vært noe "ekkelt" med i håndtering osv. 

 

Poenget mitt er egentlig at om den nødvendige kjemien ikke er der og selvtilliten heller blir brutt ned, så er det ingen skam i å selge hesten og heller få tak i en som du oppriktig trives skikkelig godt med. Mener ikke at alle perioder skal være fryd og gammen, men man må kjenne på at dette faktisk er en hest man føler det er verdt å bruke så mye tid og penger på som man jo gjør med hest... Det er ikke gøy å være redd sin egen hest, og det fører til at hesten tuller mer, og så blir man mer redd, osv. Rett og slett at dere gjør hverandre usikre. Det er ingen god kombo 😥

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg hadde solgt, og kjøpt en hest som passet meg bedre. Koster for mye å holde på med noe som gir en nerver og klump i magen stup i ett. I mine øyne iaf 😊

Share this post


Link to post
Share on other sites

Er på mange måter enig med alle som sier at det er lov å selge, og heller kjøpe en hest som er mer "gøy", men i akkurat dette tilfellet er jeg ikke helt sikker på om det er den eneste løsningen. Man vet jo på ingen måter alle sider av saken over nett, men etter å ha lest om dere og det dere har drevet på med føler jeg ikke at dette er en hest som passer deg dårlig? Som du sier er det en "dritgod hest" som kan nå langt, og av det jeg har lest føler jeg at du er en rytter/kusk/trener med ambisjoner om gjøre det godt i alle grener. Derfor tror jeg du har motivasjonen og innsikten til å jobbe gjennom dette, selv om det kan bli vanskelig. 

 

Utover det har jeg ingen generelle tips, har selv slitt med redsel og bare bitt tenna sammen og jobbet meg gjennom det fordi det har vært eneste muligheten. Etter en del fall da jeg studerte hest og ridning kunne jeg plutselig bli kjemperedd når jeg satte meg opp på en spesiell hest eller hvis jeg trodde hesten skulle finne på noe, men med mindre jeg ville slutte på skolen var det bare å fortsette og håpe på det beste - heldigvis ofte med god oppfølging av trener, så jeg stolte på at treneren ikke ville pushe meg til å pushe hesten til å gjøre noe den ikke tålte. Min anbefaling er kanskje derfor å få hjelp, ri oftere for trener eller bare ha med deg noen du stoler på når du skal ut med hesten. Og ikke pushe deg selv for langt, det er ok å legge ett problem på hylla mens man jobber gjennom et annet. 

 

Og som flere andre tipser om, det er gull å jobbe med hodet! Jeg har brukt masse mentaltrening, og det hjelper utrolig mye. Har ingen erfaring med Ryttercoachen, men har hørt mye bra og har ofte tenkt på å prøve henne selv. 

 

Lykke til, du har allerede kommet deg over det første (som jeg syntes var det vanskeligste) - innrømmet at du faktisk er redd. 

  • Liker 2

Share this post


Link to post
Share on other sites

Ja, det satt litt langt inne å innrømme at jeg er redd, for det pleier jeg ikke å være... 

 

Jeg har tenkt så innmari mye på dette i dag, og jeg er helt enig i at det ikke er en god løsning å denge hesten fordi jeg er redd... Og jeg har nok også gjort det Agnethe skriver, latt andre ta seg av problemet. Men det hjelper jo ikke i det hele tatt... 

 

Noe av problemet er at jeg har litt lav selvtillit og alltid tror at jeg ødelegger nesten hvis jeg krever for mye, jeg er ikke så flink, jeg plukker alltid i innvendig tøyle og sitter ikke godt nok, slitsomt å kreve skikkelig bakbeinsaktivitet osv osv. Jeg tenker meg selv ned hele tiden, og glemmer at selv om jeg ikke kan ALT så kan jeg jo litt... Og hesten dør vel ikke av at jeg knoter rundt uten å ha helt peiling, så lenge jeg føler selv at det er helt greit, og so what om jeg rir hesten litt sjenkeldau, sitter litt for mye på ræva eller hva det nå måtte være. Jeg jobber jo med alle de tingene hele tiden, og jeg må prøve å innse at hesten ikke kommer til å daue av litt inkompetanse på enkelte ting.. 

 

Og bakkearbeid ja, det har jeg nok ikke gjort nok av egentlig...

 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Syns det høres ut som dere trenger litt mentaltrening begge to - hesten gjennom  bakkearbeid og du gjennom noen samtaler med coach?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hadde vært mye dau hest, om kravet var at de ble ridd av grand Prix ryttere. 

 

  • Liker 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Det er ikke noe gøy når det har låst seg slik. Jeg har det i grunn slik med den ene min. Har lagt ned store summer på berider, likevel er fortsatt usikker. På bakken er det ingen annen hest jeg heller vil holde på med, men klarer ikke helt å overføre det til ridningen. 

Løsningen for meg ble å kjøpe en hest til 🙈. Plutselig følte jeg meg helt trygg igjen. 

 

Har du drevet på med andre hester mens du har følt seg utrygg. Hvis du føler at redselen er knyttet til individet, så hadde solgt og kjøpt en som passer deg bedre. 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Ja, jeg holder på med andre hester også som faktisk også kan utagere verre enn Hektor, og jeg blir ikke redd da 🙈 

 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Nå tok jeg meg selv i nakken i dag og tok en bakkeøkt, det pleier jeg å prioritere vekk... Jobbed først i longe med at beskjeder skal følges, både opp og ned i gangarter. Han skulle rygge selv om jeg sto rett foran eller 5 meter unna, og flytte ræva når han får beskjed om det. Sistnevnte sliter han generelt med, han syns det er tungt, så jeg må være nærmere og tappe litt for at han skal gjøre det. 

 

Rart med det, men jeg koste meg faktisk. Hektor gjorde det han skulle, null tull. Det var litt deilig å kjenne på. 

  • Liker 7
  • Hjerte 1
  • Perfekt 3

Share this post


Link to post
Share on other sites
15 minutter siden, Mona skrev:

Nå tok jeg meg selv i nakken i dag og tok en bakkeøkt, det pleier jeg å prioritere vekk... Jobbed først i longe med at beskjeder skal følges, både opp og ned i gangarter. Han skulle rygge selv om jeg sto rett foran eller 5 meter unna, og flytte ræva når han får beskjed om det. Sistnevnte sliter han generelt med, han syns det er tungt, så jeg må være nærmere og tappe litt for at han skal gjøre det. 

 

Rart med det, men jeg koste meg faktisk. Hektor gjorde det han skulle, null tull. Det var litt deilig å kjenne på. 

 

Flott! Det er jo både tungt å flytte rumpa, og det er også en av de måtene hvor man virkelig tar kontroll over hvordan hesten beveger beina sine = psykisk utfordrende for hesten å ‘’miste’’ kontrollen. 

 

Kom på en ting til, som er litt samme som LisaFi (tror jeg?) skrev litt lenger oppe. Hvis jeg rir/longerer en hest som jeg vet kan finne på å tulle, uten at det er noe farlige greier, så bruker jeg masse stemme. Det gjør at jeg føler meg mye tøffere, og får hesten ut av tankegangen uten at jeg trenger å bli redd/usikker og derav urettferdig/slem. Et enkelt «øyyh!» hvis jeg kjenner en liten spenning gjør at jeg mye lettere klarer å ri gjennom det. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg har vært mye redd opp igjennom, og det meste satt i skallen. Da jeg kjøpte Lillebror var jeg egentlig redd for at jeg hadde gjort en stor feil ved å kjøpe en så ung og fersk hest når jeg selv var på det stadiet at jeg ikke turte å galoppere med den forrige hesten jeg hadde.

 

Så jeg satt meg mål, knøttsmå i starten, men setter man seg mål får man også høyere selvtillit. Mitt første mål var å ri tur (som var min største skrekk med Svarten). Turen trengte ikke være lang, og den trengte ikke å være i noe fart, men jeg måtte forlate stallområdet liksom. Den første turen jeg red var en saaaakte skrittetur på 15 minutter, men gud så stolt jeg var. Etter det satte jeg meg høyere og høyere mål, og da jeg solgte var det ikke en ting jeg ikke turte å gjøre med Lillebror. 
 

Stort sett er det hodene våres som ødelegger, hesten merker det og nærer seg på redselen. Jeg har ikke noe generelle gode tips annet enn å sette knøttemål i starten, for selvtilliten må opp skal man takle redsel :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Men det er ikke kjempelenge siden det uhellet i vogn, er det? Er det etter det du ble redd, eller har det vart lenge? For om redselen har kommet sånn siste måneden er jeg ikke enig med de som sier det bare er å selge, da tenker jeg det er god sjangs for å klare å jobbe seg gjennom det. Har du innerst inne vært redd helt siden du kjøpte ham så blir det noe annet.

  • Liker 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Du vet jo jeg slet med det samme med Heros som du nå gjør med Hektor (stabile og stødige fjordhester...my ass 🙄).

Jeg prøvde i 2 år, endte opp med å selge fordi det ikke gikk lengre. Kjøpte Asti, og du husker godt hva som omtrent var mitt eneste krav: stødig i hodet (med tusen utropstegn). Og Asti var stødig hun, så jeg red videre på livets landevei....i en måned. Så slo all redselen Heros hadde satt i meg, inn for fullt, plutselig. All redselen jeg hadde trykket sammen i en liten pose og vakumpakket, revnet. 
Når jeg ser tilbake på det nå, så vil jeg nok forsiktig legge til ordet ride-angst. 
Jeg gikk fra å ri alene på turer, til ikke å tørre å bli sittende på hesten min inni i en ridehall med instruktøren min til stedet, om jeg så innbilte med at Asti kom til å reagere på noe. Instruktøren min måtte til tider gå ved siden av oss. Jeg kunne begynne å gråte fordi det rant helt over med redsel. 
2 ÅR (!!!) tok det meg å komme meg tilbake til der jeg var FØR Heros. 
Det var 2 år der jeg 1-2 ganger i uken, nesten hver uke, kjørte 1 time hver vei til ridehallen, for å ri for instruksjon. 2 år hvor jeg hadde instruktøren min på headset over telefon når jeg skulle ri henne hjemme alene på bane. 2 år før jeg kunne ri på tur uten å hoppe av henne hele tiden. 
Disse årene var så slitsomme, for det krevde så mye mentalt av meg. Det å være redd for å gjøre det man ELSKER, er følelser på kollisjonskurs. Da jeg endelig var kommet over redselen, og ridd på min første tur alene (tilogmed uten noen på øret), så gikk jeg i hestekjelleren. Var fullstendig TOM. Ble ridepause i 3 mnd før jeg startet å ri igjen.

 

Så min mening er: ikke bit tennene sammen og tyn deg igjennom dette (det kom iallefall rett tilbake i fleisen på meg). Trives du ikke med Hektor nå, så selg! Finn deg en hest med en mentalitet som passer med deg som person. Tror jeg Hektor blir å endre seg? Nei....iallefall ikke mer en 10-20%

Share this post


Link to post
Share on other sites

Men det er jo viktig å definere hva problemet er her;
Er det kjemien?

Eller er det kommunikasjonen?

Kommunikasjonen kan jobbes med, litt værre med kjemien.

Er han en type du trives med, men du føler deg ikke trygg i visse situasjoner, eller har han gemyttmessige trekk du ikke liker?

Edited by Elisabeth E

Share this post


Link to post
Share on other sites

Har heller ikke personlig erfaring med gry, ryttercoachen, men hun var her å hadde ett kurs for mange år siden, og mange fikk veldig god hjelp! Jeg har jo truffet henne noen ganger, og ei veldig hyggelig dame er hun iallefall! 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Sign in to follow this  

×
×
  • Create New...