Jump to content
julnil

Dressurprat

Recommended Posts

De hestene jeg har å ri på nå altså :love:  Dette blir veldig gøy! Har bl.a @Stall GK sin A delaide, og den gir bare en helt fantastisk ridefølelse, i tillegg til at den er helt fantastisk snill og ukomplisert! Og min egen 3 åring Bella ser ut til å bli samme typen :) 

  • Liker 8

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg hadde en interessant diskusjon for noen dager siden og tenkte jeg skulle høre deres tanker. Om man ser litt bort fra at hestene trenger individuell oppfølging, hva mener dere som har jobbet opp hestene til middels-nivå er viktigst å fokusere på? Og hvilken felle faller mange ryttere i på treningsveien?

  • Liker 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

At hestene ris bakfra og fram inn i kontakten. Ser det allerede i LA at mange bare snurper hestene sammen foran og vet null og nada om hva som foregår under og bak salen:) Disse kommer som regel ikke lengre heller da:) De fleste som starter middels og scorer høyere enn 60% er som regel ganske dyktige ryttere. Mange av de som rir til rett over godkjent har som regel ganske så mye grunnleggende som må på plass.. (da utelukker jeg de som bommer på hvert bytte f.eks og egentlig kan ri, men som bare ikke får det til å funke med akkurat den hesten den dagen de rir f.eks) 

  • Liker 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Og en ting til: mange rir ikke hestene sine nok.  Det nytter ikke å ri 30min tre dager i uka og ein tur og litt longering hvis en skal bli god:) Er selv sløv der og jeg blir sliten før hesten, og gir meg gjerne etter 30-40 min. 

  • Liker 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
58 minutter siden, Mona skrev:

Og en ting til: mange rir ikke hestene sine nok.  Det nytter ikke å ri 30min tre dager i uka og ein tur og litt longering hvis en skal bli god:) Er selv sløv der og jeg blir sliten før hesten, og gir meg gjerne etter 30-40 min. 

Jeg sitter igjen med det inntrykket at hvor lenge man rir absolutt ikke er det viktigste, men heller hva man faktisk gjør og får til den tiden man rir. Altså hvor produktiv økten er. Jeg føler selv avt 30 min er mer enn nok de dagene vi får ting til, sliten eller ei. Har fulgt flere gode ryttere og flere av dem rir økter på ned mot 20 min, så tiden er ikke noe jeg ville hengt meg opp i.

 

Nå rir ikke jeg hest opp til middels, tviler på at min gamp vil opp på det nivået noen sinne, men når jeg jobber for å komme videre så er det viktigste for meg å være grundig og ta meg god tid. Altså ikke ta noen snarveier og jukseløsninger. Jobbe mot en løsgjort hest som svarer godt for hjelperene og kommer bakifra. Passe på at energi, balanse og elastisitet er på plass og jobbe mer og mer styrke og bæring inn i øvelsene. For å klare det er det like viktig å jobber bevisst med egen sits og ridning. Jeg tror mange har det for travelt, samt en del er veldig fokusert på knekk i nakken og glemmer litt helheten.

  • Liker 8

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg tror det er veldig viktig å fokusere på en hest som er lett å ri, og lydig for hjelperne. Men det blir jo litt sirkel-argumentasjon da, det er jo nesten mer målet enn en del av treningen. 

Så jeg tror det er viktig å fokusere på at hesten skal kunne balansere seg med energi bakfra. At man kan bruke øvelser som får hesten "ut av balanse" slik at den trener seg på å opprettholde sin egen balanse - men det gjelder jo de fleste øvelser, bøyning på ulike måter, sidebevegelser, tempovekslinger.... 

 

Nei dette innlegget ble egentlig litt rotete, og jeg tror det er fordi at det ikke går an å finne én ting som er "viktigst", det er helheten som er viktig - å klare å få til mange ting på en gang, kombinere alle aspektene. Både i treningen som en helhet (f.eks huske på å trene på både sidelengs balanse og framdrift og samling og avspenning) og i øyeblikket (kunne aktivere innvendig bakbein med sjenkel samtidig som man løsgjør på innvendig tøyle og forholder på utvendig tøyle og støtter med utvendig sittebein og rir takten i sitsen). Så ja, jeg tror det aller viktigste er å kunne kombinere mange faktorer i treningen.

  • Liker 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Nå har ikke ridd på middels nivå, men jeg har ridd endel unghest. Jeg har ridd hest opp til LA-nivå og begynt på middels øvelsene, men solgte hesten før jeg kom meg til middels på grunn av at jeg satset på ny unghest. Men, jeg kan jo si litt om det å grunnutdanne en hest. For det første er det viktig å se an individet, gi hesten den tiden den trenger og få det grunnleggende skikkelig på plass. En hest som ikke er skikkelig grunnridd vil heller ikke få skikkelig kvalitet over øvelsene. Hesten må vite hva hjelperne betyr og svare ærlig for de. Gjør den det er det kun styrke og smidighet som skal til for at hesten går øvelsene. Dette høres lett ut, men det er fort gjort å få en hest som for eksempel ikke svarer skikkelig for sjenkel eller går uærlig fram til kontakten. For det andre må man se an og vurdere hesten til enhver tid. Det kan være forskjellige ting man fokuserer på avhengig av hvor hesten er i utdanningsløpet. Ofte kan det være vanskelig å henge med på utviklingen til hesten, man blir fort liggende å jobbe med de samme tingene man alltid har gjort, fordi det er det som har fungert før. Derfor mener jeg det er veldig viktig å ri for instruksjon, man trenger input og hjelp til å utvikle seg videre slik at man ikke ser seg blind på sin egen hest og sine egne feil. Man skal utvikle hestens gangarter uten at den mister balansen sin, samtidig så skal den svare fremover.

 

På min egen hest hadde jeg lenge fokus på at den bare skulle gå frem av seg selv i balanse. Den var så "lealaus" og ubalansert i kroppen at jeg på det tidspunktet ikke kunne be om noe mer. Så ble jeg sittende å plundre for meg selv ganske lenge med dette fokuset. Hesten ble sterkere, men når jeg så fikk hjelp igjen hadde jeg en hest som ikke svarte skikkelig for sjenkel. Den kunne godt gå i balanse, men var ikke så veldig interessert i å begynne å legge mer trøkk i bakbeina sine for det var jo litt slitsomt. Og jeg hadde gitt etter når jeg satt for meg selv, fordi jeg var usikker på hva jeg kunne be om. Da måtte vi røske litt tak og legge lista høyere for både meg og hesten. Det tok ikke lang tid med litt intensiv instruksjon før vi løftet oss til et helt annet nivå. Det å vite hva man skal kreve, hvor mye og når man kan kreve det kan være vanskelig å vite. Så det å finne en instruktør man trives med, hvor man er enig i grunnprinsippene i treningen er alfa og omega hvis man skal komme seg noen vei. 

 

Man må ha et skikkelig system å jobbe etter, sette seg klare mål og fokusområder underveis. Man må planlegge øktene sine, vite hva man skal jobbe med og legge opp en fornuftig treningsplan i forhold til hestens utdanningsnivå. Her igjen kan det være lurt å være i dialog med treneren sin. Hva gjelder lengden på økter tror jeg det er veldig individuelt. Noen hester trenger for eksempel lenger oppvarming enn andre og hele økta vil jo da bli lenger. Man skal også passe seg for å ikke bli for ambisiøs i planen sin for økta slik at den blir for lang. Her kan jeg selv skjerpe meg litt vet jeg, det er så lett å tenke at man bare skal få til en liten ting til før man gir seg, istedenfor å heller flytte det til neste økt. Så der er jeg litt for ambisiøs, mens andre kanskje er litt for "late" og gir seg litt for lett. Vi er jo forskjellige vi mennesker og.

 

Nå skriver jeg en del om det å tilpasse treningen til individet og mine egne erfaringer. Det var kanskje ikke helt det du var ute etter, @Fancy, men for min del synes jeg det er viktig å få med for å begrunne hvorfor jeg tenker slik jeg gjør. 

 

Det er uten tvil mange feller å gå i underveis når man utdanner hest. Å gjøre det skikkelig krever selvdisiplin og hardt arbeid. Det krever at man gidder å jobbe med de kjedelige" detaljene. Man må være tilstede i hvert steg i økta, og ikke nøye seg med halvgode halvparader, hjørnepasseringer og overganger. De grunnleggende tingene må være på plass og dersom de ikke er det må man terpe på de. Man må være bevisst sin egen sits og hva man trenger å jobbe med hver eneste økt man rir. Man må være villig til å gå noen steg tilbake innimellom og se sine egne feil og mangler for så å jobbe med de. Det er enkelt å si, men kan være vanskelig å gjøre. Man skal være ydmyk, men samtidig så må man ha tro på at en selv skal få til ting. Å utdanne en hest skikkelig er vanskelig. Det krever erfaring og mye hardt arbeid. 

  • Liker 9

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg mener ikke at man alltid skal ri en time, jeg mener bare at ingen hester eller folk får muskler f.eks av å pusle rundt. Jeg rir IKKE godt nok til at jeg eller hesten får særlig mye, sånn muskelmessig, av en kort økt. Men jeg løser det litt med å longere før jeg rir for tiden :P Og for all del, muskler i seg selv er sjeldent eller aldri målet med ridningen min, men jeg vil jo at det jeg gjør når jeg rir skal gi meg en sterkere hest. 

 

Og enig med Hanna, det går ikke an å si en konkret ting man ikke gjør, det ene kan påvirke det andre. 

  • Liker 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg har fokus på retthet,  takt og løsgjorthet. Med det på plass kommer gjerne samling og fremadbydning. Har fokus på å få en hest som svarer lett for hjelperne. Tror mange blir for opptatt av det tekniske og glemmer det grunnleggende. Det meste kan løses med gode overganger og sjenkelvikninger 😊

Edited by KBE
  • Liker 7

Share this post


Link to post
Share on other sites

Veldig interessant tema du drar opp :) For min egen del kan jeg komme med litt input av hva jeg selv synes fungerer og har erfart.

 

Middels er ikke et skremmende høyt nivå, de fleste som ønsker det kan nå det. Men det føles ut som et stort steg fra LA. Man må lære seg å ri ting i rekkefølge. Det er lett å ri rundt til ting fungerer, men man må lære å få det til å fungere når man trenger det.

 

Jeg må ri min. 5 dager (ikke økter) i uken for å ha en god nok ridefølelse (dette går helt og holdent på meg selv). Det er viktig å kunne sitte rett i salen og å kunne strekke seg. Hjelperne må kunne fungere uavhengig av hverandre (ellers får man problem allerede i LA).

 

Det aller viktigste er å ha en hest som reagerer frem og sidelengs for sjenkel, som tar hele og halve parader og aksepterer bittet. Det er jo i bunn og grunn basisen for hele grunntreningen.

 

Ros er hestens motivasjon for å gjøre noe overhodet. Når hesten tilbyr noe, så må man vurdere om det er et ønsket svar. Hvis det er et ønsket svar så må man rose og belønne selv om det ikke er akkurat det svaret man så for seg der  og da. Man kan ha behov for det senere.

 

Man må akseptere at prosessen består av prøving og å feile. Hvis man bare holder seg til det kjente så er det vanskelig å lære noe nytt. Med å sette seg mål, forske litt og så forsøke kan man komme ganske langt. Fillming er et ganske bra verktøy og en instruktør er gull verdt for å vite om man er på riktig vei eller ikke.

 

Feil er en del av prosessen. Noen ganger fungerer ikke ting for hesten, andre ganger fungerer ikke ting for deg selv, det skjer med alle. Slik er livet, man kommer ikke videre om man henger seg opp i det. Noen kameler må man bare svelge ;)

 

En god halvparade skal kjennes myk ut, hvis den ikke er det så har ikke hesten akseptert den.

 

Og sist, men ikke minst, det er veldig viktig å ha en hest som er sunn og som har arbeidsvilje. Gangartene kan man jobbe masse med, men man må ha en hest som fungerer :)

 

Det er viktig å kose seg med det man holder på med, og være glad for den hesten man jobber med :) Samtidig er det ikke alle hesters lodd å nå sitt potensiale, da må vi vurdere hva vi egentlig prioriterer og hva vi vil ofre. Hvis man ser at en hest er fornøyd på et visst nivå og man selv  vil videre, så er det på tide å vurdere hvilke valg man ønsker å gå for. 

 

 

 

  • Liker 11

Share this post


Link to post
Share on other sites
13 timer siden, Mona skrev:

Og en ting til: mange rir ikke hestene sine nok.  Det nytter ikke å ri 30min tre dager i uka og ein tur og litt longering hvis en skal bli god:) Er selv sløv der og jeg blir sliten før hesten, og gir meg gjerne etter 30-40 min. 

Jeg er enig i innlegget du skrev over over, men ikke så enig her. Heller tvert i mot. En av mine største "hjertesaker" er netopp det at hesten trenger virkelig ikke gå på banen hver dag eller 5 dager i uken. Det er selvfølgelig individuelle forskjeller, men jeg mener 3 dager dressurtrening holder i massevis. Hvis de i tillegg da får en dag løsgjørende arbeid/ bomarbeid/longe/ sprang eller lignende i tillegg til et par dager tur og en fridag. Så er det mer enn nok til å komme seg opp til toppen! 

 

Jeg ser sååå mange som overtrener hesten sin og rir alt for lenge og alt for mye på samme underlag og i samme trening. En god rytter skal kunne gjøre et effektivt arbeid på 30 min. Og en hest bør ikke gå mer enn 4 dager i uken på samme underlag for å unngå skader. Mener jeg iallefall.

 

Jeg var på en clinic med JD og hun sa at de trente hestene mandag, tirsdag, torsdag og fredag på banen. En av disse dagene var kun løsgjørende arbeid. I tillegg gikk hestene på tur onsdag og lørdag og hadde fri søndag. 

 

Når man klarer å vinne OL gull, VM gull og ta 3 verdensrekorder på 3 økter i uken, så skal jammen meg vi hobbyryttere også klare å ha fremgang på samme treningsmengde! 😄

 

Hestene trenger variasjon for å holde seg motiverte og friske!! 

  • Liker 9

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg klarer ikke å ha noe særlig fremgang på kun 30 minutter f.eks, rett og slett fordi jeg ikke er flink nok til det :) I tillegg er ikke hesten varm og klar før etter en 20 minutter.. Jeg trener den bare 3 dager i uken selv, og de andre dagene er det eieren som ordner med den. Jeg er den eneste som rir den på tur, og hun jobber den stort sett fra bakken (longering f.eks). Det ender jo opp med at jeg alltid jobber med det samme når jeg rir på banen, for jeg må jo faktisk ri den på tur eller hoppe eller longere innimellom også. Så jeg tipper den blir ridd ordentlig på bane kanskje 8-10 ganger i mnd. Det synes ikke jeg er nok til at man får noe særlig ut av det når man roter rundt for seg selv :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
14 timer siden, Mona skrev:

Og en ting til: mange rir ikke hestene sine nok.  Det nytter ikke å ri 30min tre dager i uka og ein tur og litt longering hvis en skal bli god:) Er selv sløv der og jeg blir sliten før hesten, og gir meg gjerne etter 30-40 min. 


Kvalitet foran kvantitet.

Red i går, og både jeg og hesten var gjennomsvette og ferdige etter knappe 40 min, ink oppvarming.
I løpet av de 40 minuttene hadde vi vært igjennom tempovekslinger, bytteserier, og sideførende i alle gangarter.

Det handler mer om hva man gjør, enn hvor lenge man holder på.

Ikke minst er det superviktig å holde hesten motivert og arbeidsvillig - noe man fort vekk dreper om man terper for mye.

  • Liker 4

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg tror kanskje dere er litt heldigere enn meg, dere er flinkere å ri, dere har trenere tilgjengelig osv:) Det har ikke jeg og tusenvis av andre:) Når man alltid sitter for seg selv, selv om man gjør sitt beste, så ER det ikke det samme altså. Vi kommer ingen vei sånn som jeg trener for tiden. Sier ikke at det er noen stor krise, det er bare sånn det er. Det hjelper ikke meg å ri bytter (som hesten ikke er sterk nok til), vi jobber med å gå fram for sjenkel, halvparader og sideførende f.eks. Stort sett går det i dass :) Noen økter går kjempefint, stort sett de øktene der jeg ikke ber om stort og der jeg ikke krever noe spesielt. Sideførende er fryktelig vanskelig for oss. Jeg gjør noe feil, men jeg vet ikke helt hva. Alternativet mitt er å fortsette å prøve, eller å slutte å ri sideførende fordi jeg ikke får dem til. Jeg velger jo å fortsette, men ikke hver økt, for DET hadde drept all motivasjonen min hvertfall :P 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg tenker det handler også litt om å ha gode nok verktøy og kanskje senke kravene sine til hva en skal få til. Da jeg jobbet med innlæring av sidebevegelser på min skulle det ikke mye til før jeg gav meg for å opprettholde positivitet og motivasjon hos begge. Knøler man for mye blir det lett frustrasjon. Så jeg jobber mye med meg selv og de jeg underviser, med at de aller fleste har for høye krav til seg selv og hesten. Jeg har ikke instruktør tilgjengelig hele tiden, men jeg diskuterer og sender bilder og videoer jevnlig. Det gjør at jeg får luket ut feil og fokusert på det jeg trenger for å få det til bedre. 

 

Er definitivt tilhenger av kvalitet foran kvantitet og de eneste øktene jeg rir som er mer enn 45 minutter er når jeg får instruksjon eller drar på riddersport eller WE treninger der vi står å venter mye mellom hver øvelse. Ellers rir jeg stort sett økter på 20-40 minutter, alt ettersom. Nå om dagen er det så frossent overalt at jeg prøver å holde øktene så korte som mulig. Skritter en runde, starter med sidebevegelser versade, traver, renver, bytter hånd gjør det samme, halfpass og overganger mellom alle øvelsene på rette og bøyde spor. Skritt-holdt-rygg-skritt/trav/galopp. Samlet trav, samlet galopp i kun 5ish steg av gangen. Funker alt fint, ferdig. Eventuelt jobbe noe mer med hjelpere som ikke fungerer optimalt. 

 

Jeg jobber med lydighet for hjelperne, og en hel del med sidebevegelser, når hesten blir balansert får du veldig mye gratis etter dette. De største feilene jeg ser mange ryttere gjør er at de blir hengende i innvendig tøyle fordi de blir fortalt å "lede" inn så ender de med en statisk hånd som ofte havner på låret og utvendig side er ofte glemt. I tillegg til å presse hestene opp i tempo før de er klare for det. I stedet for å ri hesten til balanse slik at fremdrift kommer automatisk så presses de heller frem og ut av balanse. 

 

 

  • Liker 3

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg rir lite på banen, og i begynnelsen red jeg lite generelt. Det første året jeg red Lilje, vinteren hun ble 4, så red jeg omtrent bare på kurs for Andrew, og kanskje en tur nå og da sånn ellers. Utenom det så kjørte eller gikk vi på tur. Siden vi jobbet veldig konstruktiv de dressurøktene vi red (2x45 minutter ca hver 6. uke) så hadde vi en veldig god framgang.

Etter det hadde hun mammapermisjon en stund, og så har vi ridd litt på kurs og noe for oss selv i år, og vært ute og startet. Jeg ser stadig framgang, men selvsagt, hadde jeg ridd mer jevnt (f.eks. dressur minst en gang i uka) så hadde nok fremgangen vært tydelig bedre.

 

Så sånn sett kan jeg være enig med Mona i at mange (i hvert fall jeg :P) trener hestene sine for lite.

Jeg trener mye kondisjon med min da, mye tur i både vogn og under rytter. Og jeg mener det er viktig også jeg da, og etter min mening så er mange som kanskje undervurderer trridning og fokuserer for mye på baneridningen. 

 

Jeg er dårlig på å forklare hva jeg mener er bra og ikke sånn ridemessig, så tror egentlig jeg skal være enig med mye som alt er sagt.

Det jeg synes mange gjør feil er at de vil ha hesten "i form" så fort som mulig, og gjør det gjerne på feil måte, og mister framdriften som resultat.

Og synes og en del er litt "pysete", og ikke tør å slippe fram hestene sine, både på tur og på bane, og også der ødelegger framdriften ved å konstant holde hesten igjen.

  • Liker 3

Share this post


Link to post
Share on other sites

Enig med @smaaen i at en stor fallgruve som veldig mange går i er å bli hengende i innvendig tøyle og dra innvendig tøyle bakover inn mot kroppen sin (ofte koblet med å overbøye innover). Ser det hele tiden, og det ødelegger balansen og gjør at overlinja ikke henger sammen og energien forsvinner ut gjennom utvendig skulder. 

Edited by Hanna
  • Liker 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Gøy med mye meninger om dette!

 

Grunnen til at diskusjonen oppsto var dette skillet mellom å bare trene for treningen skyld, med håpet om å bli bedre. Eller å trene for å nå målet, steg for steg, helt målrettet. Å kunne konkurrere i høyere klasser er bare konsekvensen av treningen, på en måte. Det var interessant å se forskjellen, spesielt om man drar det inn mot andre idretter og tankemåten der.

 

Nå har jeg heller aldri ridd på noe middels-nivå og har frem til nå kun vært i miljø med hobbyryttere som ikke har hatt store mål (ikke at det er noe feil med det altså). Men jeg kjenner at tankegangen min når det kommer til dressurridningen har forandret seg det siste halve året. Nå har vi vært knallhard og målrettet mtp. å få hesten opp igjen, og nå når hun faktisk er i drøyt god form forsvant den målrettede treningen, så da måtte jeg legge målene andre steder enn å gjøre hesten frisk. Så jeg la målene våre like målrettet mot dressuren for å komme videre der. Bare på halvannen måned ser jeg drøye forbedringer, så har fått meg en skikkelig a-ha-opplevelse der.

 

13 timer siden, SiljeB skrev:

Man må ha et skikkelig system å jobbe etter, sette seg klare mål og fokusområder underveis. Man må planlegge øktene sine, vite hva man skal jobbe med og legge opp en fornuftig treningsplan i forhold til hestens utdanningsnivå. Her igjen kan det være lurt å være i dialog med treneren sin. Hva gjelder lengden på økter tror jeg det er veldig individuelt. Noen hester trenger for eksempel lenger oppvarming enn andre og hele økta vil jo da bli lenger. Man skal også passe seg for å ikke bli for ambisiøs i planen sin for økta slik at den blir for lang. Her kan jeg selv skjerpe meg litt vet jeg, det er så lett å tenke at man bare skal få til en liten ting til før man gir seg, istedenfor å heller flytte det til neste økt. Så der er jeg litt for ambisiøs, mens andre kanskje er litt for "late" og gir seg litt for lett. Vi er jo forskjellige vi mennesker og.
 

 

Det er nettopp dette jeg har konkludert med selv. Og jeg syntes tanken er interessant, fordi jeg tror ikke jeg egentlig virkelig har gjort det slik før. Vi har alltid hatt treningsplaner og slikt, men jeg føler personlig først nå på dette med å ha en plan og følge den.

 

11 timer siden, kjersti * skrev:

Man må akseptere at prosessen består av prøving og å feile. Hvis man bare holder seg til det kjente så er det vanskelig å lære noe nytt. Med å sette seg mål, forske litt og så forsøke kan man komme ganske langt. Fillming er et ganske bra verktøy og en instruktør er gull verdt for å vite om man er på riktig vei eller ikke.

 

Feil er en del av prosessen. Noen ganger fungerer ikke ting for hesten, andre ganger fungerer ikke ting for deg selv, det skjer med alle. Slik er livet, man kommer ikke videre om man henger seg opp i det. Noen kameler må man bare svelge ;)

....

 

Det er viktig å kose seg med det man holder på med, og være glad for den hesten man jobber med :) Samtidig er det ikke alle hesters lodd å nå sitt potensiale, da må vi vurdere hva vi egentlig prioriterer og hva vi vil ofre. Hvis man ser at en hest er fornøyd på et visst nivå og man selv  vil videre, så er det på tide å vurdere hvilke valg man ønsker å gå for.

 

Jeg liker dette, og for første gang kjenner jeg på at det går helt fint når vi ikke får det til. Og det er så sykt befriende. Iallfall når hesten neste økt prøver like hardt og tilbyr like mye for å få det til. Samtidig ser jeg at hesten også har blitt ærligere. Det tar henne ingen kalorier å si ifra om jeg ber om ting feil. Så er det bare å prøve på nytt igjen. Og jeg kjenner selv at selv om "terskelen er lavere", så får vi til mye mer nå enn vi gjorde før.

 

1 time siden, Martine og Rosarno skrev:

Jeg er enig i innlegget du skrev over over, men ikke så enig her. Heller tvert i mot. En av mine største "hjertesaker" er netopp det at hesten trenger virkelig ikke gå på banen hver dag eller 5 dager i uken. Det er selvfølgelig individuelle forskjeller, men jeg mener 3 dager dressurtrening holder i massevis. Hvis de i tillegg da får en dag løsgjørende arbeid/ bomarbeid/longe/ sprang eller lignende i tillegg til et par dager tur og en fridag. Så er det mer enn nok til å komme seg opp til toppen!

 

Dette er jeg også kjempestreng med! Hun får maks fire dager i banen. Disse skal fordeles på dressurridning, kjøring og løsgjørende i longe/bomarbeid. Resten er tur, hvor vi enten daffer rundt eller hun må jobbe. Kommer helt an på dagsformen hennes.

 

1 time siden, Elisabeth E skrev:

Kvalitet foran kvantitet.
Red i går, og både jeg og hesten var gjennomsvette og ferdige etter knappe 40 min, ink oppvarming.
I løpet av de 40 minuttene hadde vi vært igjennom tempovekslinger, bytteserier, og sideførende i alle gangarter.
Det handler mer om hva man gjør, enn hvor lenge man holder på.
Ikke minst er det superviktig å holde hesten motivert og arbeidsvillig - noe man fort vekk dreper om man terper for mye.

 

Men dette lurer jeg på. Flere sier at økten varer i en halvtime, men jeg kjenner at for at vi virkelig skal få noe ut av øktene våre så passerer vi timen og nærmer oss halvannen time. Dette innbærer opp- og nedskritting, samt skrittepauser underveis. Nå har hesten min disse luftveisproblemene da, så det blir litt opp og ned i intensitet, men jeg kjenner at det er først etter en halvtime med varming at hun virkelig er klar for intens arbeid (som ofte varer en 20/30 min).

 

1 time siden, smaaen skrev:

Jeg jobber med lydighet for hjelperne, og en hel del med sidebevegelser, når hesten blir balansert får du veldig mye gratis etter dette. De største feilene jeg ser mange ryttere gjør er at de blir hengende i innvendig tøyle fordi de blir fortalt å "lede" inn så ender de med en statisk hånd som ofte havner på låret og utvendig side er ofte glemt. I tillegg til å presse hestene opp i tempo før de er klare for det. I stedet for å ri hesten til balanse slik at fremdrift kommer automatisk så presses de heller frem og ut av balanse. 

 

 

Dette er definitivt akilleshælen min. Men samtidig ser jeg at om jeg fokuserer på å ikke ha en statisk innvendig hånd i tillegg til å jobbe mye sideførende, så blir hun myk som smør på kort tid. Tempo syntes jeg også er viktig. Jeg ser det spesielt på min. For mye tempo uten bæring gjør at hun går rett på trynet, men om man rir henne gjennom og har kontroll på skuldre så skrur hun på turboen bak.

 

1 time siden, KatrineH skrev:

Jeg trener mye kondisjon med min da, mye tur i både vogn og under rytter. Og jeg mener det er viktig også jeg da, og etter min mening så er mange som kanskje undervurderer trridning og fokuserer for mye på baneridningen. 
 

 

Det er nok noe i det du sier, men jeg syntes også det er fint å ha "er fristed" når vi drar på tur. Jeg sier ikke at hun får være sagekrakk og ikke bruke kroppen sin riktig, men mitt inntrykk er iallfall at vi liker å pirke på ting like mye begge to, så når vi først drar på tur er det deilig å kunne ri ut på lange tøyler, trave i mange kilometer eller klatre steinveier på en måte. At vi kobler ut fra "dressur-dressuren".

Share this post


Link to post
Share on other sites
54 minutter siden, Hanna skrev:

Enig med @smaaen i at en stor fallgruve som veldig mange går i er å bli hengende i innvendig tøyle og dra innvendig tøyle bakover inn mot kroppen sin (ofte koblet med å overbøye innover). Ser det hele tiden, og det ødelegger balansen og gjør at overlinja ikke henger sammen og energien forsvinner ut gjennom utvendig skulder. 

Hva ødelegger balansen? Å overbøye innover eller henge i innvendig tøyle? Spør bare fordi jeg ikke klarte helt å tolke hva du mener :) Er helt enig i at å henge i innvendig tøyle er no go, og bare lager krøll. Men å overbøye innover ser jeg ikke noe galt i, jeg har faktisk en mer balansert hest fordi jeg aktivt har brukt det som ett hjelpemiddel for å finne fram bl.a balanse og for å få utvendig skulder på plass.

Share this post


Link to post
Share on other sites
1 minutt siden, Bitten&Betty skrev:

Hva ødelegger balansen? Å overbøye innover eller henge i innvendig tøyle? Spør bare fordi jeg ikke klarte helt å tolke hva du mener :) Er helt enig i at å henge i innvendig tøyle er no go, og bare lager krøll. Men å overbøye innover ser jeg ikke noe galt i, jeg har faktisk en mer balansert hest fordi jeg aktivt har brukt det som ett hjelpemiddel for å finne fram bl.a balanse og for å få utvendig skulder på plass.

 

Men det er vel dette som gjør at den kommer i balanse? Fordi du egentlig jobber med utvendig skulder, ikke selve innoverbøyningen? Min erfaring er iallfall at om man bøyer innover uten å ri utvendig skulder hele veien så kommer hesten i ubalanse. Noen mer enn andre.

  • Liker 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Mesteparten av overbøyingen innover ser jeg hest med mye kontakt på innvendig, gjerne hengende utvendig tøyle. Jeg ser sjeldent disse hestene gå langt videre så jeg aner rett og slett ikke om det funker eller ikke og om de ender opp med å gå ærlig til utvendig kontakt fra innvendig sjenkel. Ofte ramler de inn eller ut om de slipper opp kontakten på innvendig tøyle. De jeg støtter meg til i trening overbøyer aldri hestene, de får rytterne til å ri til utvendig tøyle fra starten av og etablerer god kontakt til tøylen og bruker utvendig til å få hesten til å strekke seg innover, men aldri mer med nakken enn med kroppens bøyning på valgt spor. 

  • Liker 4

Share this post


Link to post
Share on other sites
26 minutter siden, Fancy skrev:

 

Men det er vel dette som gjør at den kommer i balanse? Fordi du egentlig jobber med utvendig skulder, ikke selve innoverbøyningen? Min erfaring er iallfall at om man bøyer innover uten å ri utvendig skulder hele veien så kommer hesten i ubalanse. Noen mer enn andre.

Når jeg overbøyer innover så er jo målet selvsagt ikke at hun skal ramle inn og miste skuldra, men av og til så er det det som må til. Er litt som om det går opp for henne at hun faktisk må stabilisere seg selv når hun ikke har støtte på utvendig for å ikke ramle. Min har litt merksnodig samensetting sånn kroppslig, og har litt skavanker i følge med dette, så vi bruker noen ganger metoder og hjelpemidler som ikke alle andre bruker. Å overstille innover er en av dem, og det har hjulpet oss masse! Er ikke mange stega hun trenger før vi kan begynne å sette henne litt mer sammen, og hente inn skulder og ri henne til utvendig tøyle.  Målet er ikke at vi ikke skal ha kontakt utvendig, eller at hun skal ramle inn, og stort sett kan det mer kalles å ri på bøyd spor enn å overstille innover, men vi bruker bøyning aktivt. Vi bruker dette mye når vi varmer opp og jeg har bare positiv erfaring med det til min hest :)

Edited by Bitten&Betty
  • Liker 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
24 minutter siden, smaaen skrev:

Mesteparten av overbøyingen innover ser jeg hest med mye kontakt på innvendig, gjerne hengende utvendig tøyle. Jeg ser sjeldent disse hestene gå langt videre så jeg aner rett og slett ikke om det funker eller ikke og om de ender opp med å gå ærlig til utvendig kontakt fra innvendig sjenkel. Ofte ramler de inn eller ut om de slipper opp kontakten på innvendig tøyle. De jeg støtter meg til i trening overbøyer aldri hestene, de får rytterne til å ri til utvendig tøyle fra starten av og etablerer god kontakt til tøylen og bruker utvendig til å få hesten til å strekke seg innover, men aldri mer med nakken enn med kroppens bøyning på valgt spor. 

For min del har det hjulpet mye å ri hesen overstillt innover som ett ledd i oppvarmingen. Stort sett med kontakt på yttertøylen og med ett mål om at hun skal strekke seg ned og inn, samtidig som at vi flytter rumpa litt ut og rammer inn skulder. Men i noen tilfeller så er det også bevisst å ikke gi mye støtte på utvendig, fordi hesten er i en "låst" modus jeg ikke når gjennom til, og å finte henne litt ut da med at hun må gjøre jobben selv er med på å få oss tilbake der vi vil være. Jobber alltid med å ikke bli hengende i innvendig, vanskelig selvsagt, men når vi får det til så belønnes det med tydelig og merkbart løft av rygg, prusting og endring av bevegelsesmønsteret, altså at vi får flytta vekten bakover. Hun går i fra humpehest til å bli myk og behagelig å sitte på. Vanskelig å beskrive, men jeg virkelig kjenner at vi får tak i hesten, og når vi har funnet den formen er det bare å ri ut og jobbe med alt annet vi hadde fore den dagen :)

Edited by Bitten&Betty

Share this post


Link to post
Share on other sites

Sånn prinsippielt handler vel ofte en overbøyning på volte om et forsøk på å "få tak på" innvendig bakbein? Og det fungerer så lenge hesten trår til tyngdepunktet sitt, mens det ikke fungerer om den trår forbi?  

Share this post


Link to post
Share on other sites

Skal man ha fatt på innvendig bakben, eller utvendig for den saks skyld er jeg mer tilhenger av å bruke versader og traverer aktivt for å få hesten mellom hjelperne enn overbøyning. Jeg kan bare snakke for meg om det jeg selv har sett og ofte blir kroppen rett mens nakken er bøyd og man får ikke en jevn bue, da får en heller ikke en riktig energi overføring fra bakbeina og gjennom overlinja, og energien forsvinner ut gjennom utvendig skulder. Jeg har sett mange hester med alle tenkelige utfordringer blitt trent til å gå avslappet til tøylen gjennom å bruke sidebevegelser aktivt, helt uten å bruke noe som helst av overbøyning hverken sidveis eller ned.

 

Sånn generelt synes jeg det er mange som ikke bruker sidebevegelsene aktivt, eller i det hele tatt.

  • Liker 5

Share this post


Link to post
Share on other sites

Ja, de mister jo nødvendigvis balansen til en viss grad av å overbøyes innover (hodet er for langt innover i forhold til aksen hesten beveger seg på), og det blir jo verre hvis man også henger i innvendig og lar hesten lene seg på den. 

Jeg synes det i noen tilfeller kan være nyttig å overbøye litt innimellom, da særlig for å løsne opp spesielt stive hester eller når de går imot og trengs å "komme skikkelig ut av komfortsonen". Da blir det litt som yoga eller noe, å strekke for å løsne lokale spenninger i nakken, og til en viss grad vil det også trene hesten til å holde seg selv i balanse/bruke kjernemuskulaturen til å motvirke den ubalansen man setter den i. Men for meg er dette kun virkemidler i kort tid for hester som trenger det (bøy, hold et par sekunder, rette ut igjen), og ikke noe jeg bruker over tid med normale hester. Jeg ville ikke ridd rundt sånn store deler av en økt.

 

Ellers enig med @smaaen, skal jeg ha tak i bakbeina bruker jeg sidebevegelser av noe slag. 

  • Liker 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
1 time siden, Fancy skrev:

 

Men dette lurer jeg på. Flere sier at økten varer i en halvtime, men jeg kjenner at for at vi virkelig skal få noe ut av øktene våre så passerer vi timen og nærmer oss halvannen time. Dette innbærer opp- og nedskritting, samt skrittepauser underveis. Nå har hesten min disse luftveisproblemene da, så det blir litt opp og ned i intensitet, men jeg kjenner at det er først etter en halvtime med varming at hun virkelig er klar for intens arbeid (som ofte varer en 20/30 min).

 

Når jeg skrev 30 min tenkte jeg på effektiv ridning, ikke inkludert oppvarming/avskritting. Jeg har mine 20-30 min i walker før jeg setter meg opp. Også skritter jeg jeg 5-10 min på korte tøyler før jeg varmer opp 5-10 min i trav/galopp. Så rir jeg ca 30 min effektivt arbeid (selvfølgelig noe varierende fra økt til økt). Deretter skritter jeg av 10-15 min. Så selve økten varer jo mye lengre. Men mesteparten er skrittearbeid. 

  • Liker 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
3 minutter siden, Martine og Rosarno skrev:

Når jeg skrev 30 min tenkte jeg på effektiv ridning, ikke inkludert oppvarming/avskritting. Jeg har mine 20-30 min i walker før jeg setter meg opp. Også skritter jeg jeg 5-10 min på korte tøyler før jeg varmer opp 5-10 min i trav/galopp. Så rir jeg ca 30 min effektivt arbeid (selvfølgelig noe varierende fra økt til økt). Deretter skritter jeg av 10-15 min. Så selve økten varer jo mye lengre. Men mesteparten er skrittearbeid. 

 

Det var mye mer logisk ja. Takk! :)

  • Liker 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
1 time siden, Fancy skrev:

Det er nok noe i det du sier, men jeg syntes også det er fint å ha "er fristed" når vi drar på tur. Jeg sier ikke at hun får være sagekrakk og ikke bruke kroppen sin riktig, men mitt inntrykk er iallfall at vi liker å pirke på ting like mye begge to, så når vi først drar på tur er det deilig å kunne ri ut på lange tøyler, trave i mange kilometer eller klatre steinveier på en måte. At vi kobler ut fra "dressur-dressuren".

 

Det er slik tur-ridning jeg også sikter til :)

Jeg rir aldri hesten min i form på tur, annet enn om jeg legger inn 100 meter med halvparader fordi hun bare buser avgårde.

Det er viktig å koble ut, både for hest og rytter, og kun kose seg på tur. Og få kondisjonen med på kjøpet.
Vet om jenter som rir hesten sin konstant i form om de først rir på tur, og det ser jeg virkelig ikke vitsen med...

  • Liker 3

Share this post


Link to post
Share on other sites
7 minutter siden, KatrineH skrev:

 

Det er slik tur-ridning jeg også sikter til :)

Jeg rir aldri hesten min i form på tur, annet enn om jeg legger inn 100 meter med halvparader fordi hun bare buser avgårde.

Det er viktig å koble ut, både for hest og rytter, og kun kose seg på tur. Og få kondisjonen med på kjøpet.
Vet om jenter som rir hesten sin konstant i form om de først rir på tur, og det ser jeg virkelig ikke vitsen med...

Enig. Det er jo så deilig for hestene å kunne strekke seg frem og kunne gå med toppede ører å følge med :)

  • Liker 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


×
×
  • Create New...