Jump to content
julnil

Dressurprat

Recommended Posts

Først dette med triks, så er det interessant å høre deres synspunkter! Jeg har egentlig aldri lært Aro noen triks så dere har sikkert rett i det dere sier :) Når jeg tenker meg om så er det egentlig ikke så veldig farlig om ting læres inn som triks eller øvelse, det viktigste (for meg i alle fall!) er hva man bruker det som og hva både jeg og hesten får ut av det :) Og i forhold til spanske skritt så virker det jo som om det er noe hesten kan få noe ut av både mentalt og fysisk, og at det kan hjelpe i dressuren, så det er interessant. 

 

Og @stinej, jeg skjønner tanken din. Nå er jo ikke jeg så erfaren med klikkertrening selv, jeg har prøvd en del med min men synes det er krevende fordi han mister all ro. Men jeg har etter hvert brukt mye tid på å lese og og prøve å forstå, og dette er min forståelse basert på hva jeg har lest: Når man klikkertrener så sier de at hestene blir mer og mer flinke til å prøve seg frem, og det de prøver først eller det de prøver når de virkelig ikke vet hva du vil, eller kanskje når du ikke egentlig ber om noe, vil være den oppførselen som til enhver tid har sterkest «reinforcement history». Dvs at hvis jeg har jobbet med å få hesten til å stå i ro når jeg går vekk fra den, i 10 minutter, så kan det plutselig bli vanskelig å få den til å følge etter meg etterpå, fordi det å stå stille har blitt så forsterket. Derfor må man da gjerne forsterke det å gå frem et par ganger, til man har en balanse hvor det å stå og å gå frem er omtrent like sterkt. 

 

Sånn jeg skjønner det så vil en hest alltid ha en atferd eller oppførsel som alltid er default. Når folk klikkertrener, og f eks lærer hesten å smile, og etter det får hester som smiler til en hver tid, eller smiler for å tigge om godis, da er det fordi det å smile er det som har blitt forsterket mest hos den hesten (den siste tiden? Dette kan jo endres). De kan også da smile når de ikke vet hva du egentlig vil i treningen, hvis de begynner å føle litt frustrasjon og gir litt opp å prøve å gjette (men man vil så klart helst ikke komme dit hvor hesten føler frustrasjon fordi den ikke forstår, da har man kanskje ikke delt opp treningen i små nok biter).  
 

Så for å få ro i trening med klikker, særlig hos hester som blir stressa og veldig aktive når man får godbiter inn i bildet, så er tanken altså at man trener inn å stå stille og slappe av (eller «grown ups are talking» som Alexandra Kurland kaller det 😂) til å bli så sterkt at det blir default behavior og når hesten ikke vet hva du vil så vil den da ty til det. De klikkertrenerne som gjør dette sier også at de opplever at hestene etter å ha lært det og fått så mye forsterkning for det, ofte søker det å roe seg selv når de blir stressa. Men det å prøve seg frem er jo også noe hestene stadig blir forsterket for også, omtrent hver gang man skal lære de noe nytt. Så jeg har ikke hørt om at det blir et problem at de blir for passive :) Men det kan sikkert skje, altså, som sagt har jeg ikke så mye personlig erfaring :P Men da kan man kanskje klikke hesten for alle forslag den kommer med en liten stund? Så blir det måten å få balanse der 😅 Jeg føler virkelig at klikkertrening krever kreativitet på en veldig annen måte enn når man trener tradisjonelt altså 😂

 

Jeg så nettopp på en video fra Shawna Karrasch, hvor hun jobber med en hest for å få den roligere. Hun snakker mer om hvordan hun gjør det i praksis enn alt dette med teorien bak og sånn, men hvis noen er nysgjerrige på dette så kan den jo kanskje være interresant å se! 
 

 

  • Liker 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg trener som en gal for tiden, og plukker opp litt tips her og der... Leste i en av Sivoya sine poster at versader har hjulpet mye, men jeg sliter med et par ting... 

Jeg klarer ikke nødvendigvis ri versaden på en rett linje, og når jeg spurte en venninne sa hun det så ut som jeg mistet bøyen og fikk mer shoulder fore. Spm er om det gjør noe, og jeg regner med det har litt med styrken hans å gjøre at han ikke vil sette bakbeina under seg? Jeg får noen steg av og til som jeg kjenner er riktige, men hvis han først har begynt å gå sidelengs klarer jeg ikke korrigere ham der og da, må liksom begynne på nytt... 

Share this post


Link to post
Share on other sites
6 minutter siden, Mona skrev:

Jeg trener som en gal for tiden, og plukker opp litt tips her og der... Leste i en av Sivoya sine poster at versader har hjulpet mye, men jeg sliter med et par ting... 

Jeg klarer ikke nødvendigvis ri versaden på en rett linje, og når jeg spurte en venninne sa hun det så ut som jeg mistet bøyen og fikk mer shoulder fore. Spm er om det gjør noe, og jeg regner med det har litt med styrken hans å gjøre at han ikke vil sette bakbeina under seg? Jeg får noen steg av og til som jeg kjenner er riktige, men hvis han først har begynt å gå sidelengs klarer jeg ikke korrigere ham der og da, må liksom begynne på nytt... 

 

Hvis du mister bøyningen; ri han inn på en volte, etabler bøyningen igjen og fortsett i versade. Repeat. 

😎

 

Hvorfor mister du bøyningen? Er det innvendige hjelpere han ikke responderer på, eller løper han gjennom de utvendige? 

Edited by Elisabeth E

Share this post


Link to post
Share on other sites
34 minutes ago, Elisabeth E said:

 

Hvis du mister bøyningen; ri han inn på en volte, etabler bøyningen igjen og fortsett i versade. Repeat. 

😎

 

Hvorfor mister du bøyningen? Er det innvendige hjelpere han ikke responderer på, eller løper han gjennom de utvendige? 

Han løper fra meg ja😊 Løsningen på alt som er tungt det 😅 Sliter mye med å få kortet opp og senket tempoet i galopp av samme grunnen... 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Du må stenge utsiden, ikke la hesten gå ut igjennom utvendig skulder. Selv liker jeg av den grunn å ri versadene på volte, lettere å korrigere når hesten faller inn eller ut, uten å måtte starte øvelsen helt på nytt. 

  • Liker 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
3 timer siden, Sivoya skrev:

Først dette med triks, så er det interessant å høre deres synspunkter! Jeg har egentlig aldri lært Aro noen triks så dere har sikkert rett i det dere sier :) Når jeg tenker meg om så er det egentlig ikke så veldig farlig om ting læres inn som triks eller øvelse, det viktigste (for meg i alle fall!) er hva man bruker det som og hva både jeg og hesten får ut av det :) Og i forhold til spanske skritt så virker det jo som om det er noe hesten kan få noe ut av både mentalt og fysisk, og at det kan hjelpe i dressuren, så det er interessant. 

 

Og @stinej, jeg skjønner tanken din. Nå er jo ikke jeg så erfaren med klikkertrening selv, jeg har prøvd en del med min men synes det er krevende fordi han mister all ro. Men jeg har etter hvert brukt mye tid på å lese og og prøve å forstå, og dette er min forståelse basert på hva jeg har lest: Når man klikkertrener så sier de at hestene blir mer og mer flinke til å prøve seg frem, og det de prøver først eller det de prøver når de virkelig ikke vet hva du vil, eller kanskje når du ikke egentlig ber om noe, vil være den oppførselen som til enhver tid har sterkest «reinforcement history». Dvs at hvis jeg har jobbet med å få hesten til å stå i ro når jeg går vekk fra den, i 10 minutter, så kan det plutselig bli vanskelig å få den til å følge etter meg etterpå, fordi det å stå stille har blitt så forsterket. Derfor må man da gjerne forsterke det å gå frem et par ganger, til man har en balanse hvor det å stå og å gå frem er omtrent like sterkt. 

 

Sånn jeg skjønner det så vil en hest alltid ha en atferd eller oppførsel som alltid er default. Når folk klikkertrener, og f eks lærer hesten å smile, og etter det får hester som smiler til en hver tid, eller smiler for å tigge om godis, da er det fordi det å smile er det som har blitt forsterket mest hos den hesten (den siste tiden? Dette kan jo endres). De kan også da smile når de ikke vet hva du egentlig vil i treningen, hvis de begynner å føle litt frustrasjon og gir litt opp å prøve å gjette (men man vil så klart helst ikke komme dit hvor hesten føler frustrasjon fordi den ikke forstår, da har man kanskje ikke delt opp treningen i små nok biter).  
 

Så for å få ro i trening med klikker, særlig hos hester som blir stressa og veldig aktive når man får godbiter inn i bildet, så er tanken altså at man trener inn å stå stille og slappe av (eller «grown ups are talking» som Alexandra Kurland kaller det 😂) til å bli så sterkt at det blir default behavior og når hesten ikke vet hva du vil så vil den da ty til det. De klikkertrenerne som gjør dette sier også at de opplever at hestene etter å ha lært det og fått så mye forsterkning for det, ofte søker det å roe seg selv når de blir stressa. Men det å prøve seg frem er jo også noe hestene stadig blir forsterket for også, omtrent hver gang man skal lære de noe nytt. Så jeg har ikke hørt om at det blir et problem at de blir for passive :) Men det kan sikkert skje, altså, som sagt har jeg ikke så mye personlig erfaring :P Men da kan man kanskje klikke hesten for alle forslag den kommer med en liten stund? Så blir det måten å få balanse der 😅 Jeg føler virkelig at klikkertrening krever kreativitet på en veldig annen måte enn når man trener tradisjonelt altså 😂

 

Jeg så nettopp på en video fra Shawna Karrasch, hvor hun jobber med en hest for å få den roligere. Hun snakker mer om hvordan hun gjør det i praksis enn alt dette med teorien bak og sånn, men hvis noen er nysgjerrige på dette så kan den jo kanskje være interresant å se! 
 

 

Blir vel en balansegang ja, skjønner litt mer nå! Mahjiino er helt sykelig stresset i alle nye situasjoner og når han føler han ikke har god nok oversikt, så å lære "slapp av" som en kommando hadde vært veldig hendig. Men det er nok veldig vanskelig å overstyre han når han er sånn, da lukker han av og enser meg ikke, er helt uinteressert i godbit og andre forsøk på å nå inn. 🤷  Men kanskje noe å eksperimentere med når han bare er halvstresset og ikke helt borte. :P

Share this post


Link to post
Share on other sites
1 time siden, Mona skrev:

Han løper fra meg ja😊 Løsningen på alt som er tungt det 😅 Sliter mye med å få kortet opp og senket tempoet i galopp av samme grunnen... 


Kjent fenomen B-)

Den instinktive korrigeringen er  for de fleste å ta bedre tak i innvendig tøylefor å prøve å kompansere for manglende bøyning, noe som dessverre har helt motsatt effekt - nemlig at hesten bare forsvinner mer ut gjennom utvendig skulder.

Sitter du godt nok i utvendig tøyle, og er du godt nok rundt med utvendig sjenkel og sete? Istedet for å tenke bøyning i halsen, har du forsøkt å visualisere at utvendig skulder skal trå inn?
Synes sådan "shoulder in" er et mye bedre begrep enn versade, da det etablerer en forståelse for at det er utvendig skulder som skal flyttes inn til innvendig bakbein sitt spor, og ikke slik jeg erfarer at versaden ofte tolkes, nemlig at innvendig bakbein skal flyttes ut til utvendig frambein. Da får man "yogaball-effekten" (TM, copyright Elisabeth E 😎 ) nemlig at man skyver hesten ut gjennom utvendig skulder, og sjansen for at versaden mislykkes og bare blir en bøyd hest med en tytende utvendig skulder er stor.

  • Perfekt 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
26 minutes ago, stinej said:

Blir vel en balansegang ja, skjønner litt mer nå! Mahjiino er helt sykelig stresset i alle nye situasjoner og når han føler han ikke har god nok oversikt, så å lære "slapp av" som en kommando hadde vært veldig hendig. Men det er nok veldig vanskelig å overstyre han når han er sånn, da lukker han av og enser meg ikke, er helt uinteressert i godbit og andre forsøk på å nå inn. 🤷  Men kanskje noe å eksperimentere med når han bare er halvstresset og ikke helt borte. :P


En annen ting disse snakker er at når en hest er stresset kan den ikke lære. Litt som du sier - han stenger av og man når ikke inn. Derfor er de i klikkertreningen opptatt av at hesten ikke må pushes for hardt mentalt for da mister man læringseffekten, at man er bevisst på hestens «emotional threshold» og på å ikke gå forbi den i en situasjon hvor du ønsker at hesten skal lære noe. Så det er smart å ha i bakhodet, at man ikke tar hesten rett inn i en stresset situasjon og så prøver å lære den noe - særlig det å slappe av! Det ville jeg gjort i en situasjon hvor det er noe stress, men ikke så mye at hesten ikke kan slappe av etter hvert :) 

  • Liker 2

Share this post


Link to post
Share on other sites
3 hours ago, Elisabeth E said:


Kjent fenomen B-)

Den instinktive korrigeringen er  for de fleste å ta bedre tak i innvendig tøylefor å prøve å kompansere for manglende bøyning, noe som dessverre har helt motsatt effekt - nemlig at hesten bare forsvinner mer ut gjennom utvendig skulder.

Sitter du godt nok i utvendig tøyle, og er du godt nok rundt med utvendig sjenkel og sete? Istedet for å tenke bøyning i halsen, har du forsøkt å visualisere at utvendig skulder skal trå inn?
Synes sådan "shoulder in" er et mye bedre begrep enn versade, da det etablerer en forståelse for at det er utvendig skulder som skal flyttes inn til innvendig bakbein sitt spor, og ikke slik jeg erfarer at versaden ofte tolkes, nemlig at innvendig bakbein skal flyttes ut til utvendig frambein. Da får man "yogaball-effekten" (TM, copyright Elisabeth E 😎 ) nemlig at man skyver hesten ut gjennom utvendig skulder, og sjansen for at versaden mislykkes og bare blir en bøyd hest med en tytende utvendig skulder er stor.

Jeg kan legge ut et klipp på instaen min (Dressagecentral) så kan dere se, det er garantert jeg som gjør noe feil 😊 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Det ser ut som om du prøver å ri litt for mye stilling inn i han fra innvendige hjelpere, også rekker du ikke å støtte opp med de utvendige før han er på tur ut for deg.
Mindre stilling for innvendig tøyle, forsøk heller å ri skuldrene inn med utvendige hjelpere, både tøyle, sjenkel og ikke minst setet. 
Som nevnt tidligere, versaden ris ikke fra innvendig side og ut, men fra utvendig side inn. 

Utvendig skulder skal inn i innvendig bakbeins spor, ikke motsatt.

En god øvelse for å få på plass utvendig skulder er å ri firkanter :)

Når du trener på versadene, så som jeg nevnte tidligere - når du mister han ut gjennom utvendig tøyle, ta han inn på volte. Gjerne en 10meters volte om han er klar for det. Pass da på at du rir vendingen inn på volten fra utvendig side, og ikke drar han inn med innvendig tøyle, da er utvendig skulder like mye ute og kjøre og du er like langt.
Jeg ville tatt han inn på en volte allerede etter 3-4 steg, for det er da han begynner å gli ut gjennom utvendig skulder. :)


 

  • Liker 3

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg ville begynt versaden ut av hjørnet, det opplever jeg som mye enklere enn å begynne lenger ned på langsiden. Så ville jeg forsøkt med litt mindre tverring, støttet mer i utvendig tøyle og heller ridd færre, men gode steg av gangen.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Vi har begynt å jobbe med versader i skritt, og vi starter i hjørnene og jobber så godt vi kan bortover. Fikk beskjed å jobbe nokon gode skritt så avslutte og begynne på nytt. Gjenta og forlenge skrittene ettersom vi får meir taket på det. 

 

Sliter med korrekt sits, spesielt på eine hånda, så forsøka blir litt sånn upresise til tider 🤦‍♀️

Share this post


Link to post
Share on other sites
11 timer siden, Sivoya skrev:

Først dette med triks, så er det interessant å høre deres synspunkter! Jeg har egentlig aldri lært Aro noen triks så dere har sikkert rett i det dere sier :) Når jeg tenker meg om så er det egentlig ikke så veldig farlig om ting læres inn som triks eller øvelse, det viktigste (for meg i alle fall!) er hva man bruker det som og hva både jeg og hesten får ut av det :) Og i forhold til spanske skritt så virker det jo som om det er noe hesten kan få noe ut av både mentalt og fysisk, og at det kan hjelpe i dressuren, så det er interessant. 

 

Og @stinej, jeg skjønner tanken din. Nå er jo ikke jeg så erfaren med klikkertrening selv, jeg har prøvd en del med min men synes det er krevende fordi han mister all ro. Men jeg har etter hvert brukt mye tid på å lese og og prøve å forstå, og dette er min forståelse basert på hva jeg har lest: Når man klikkertrener så sier de at hestene blir mer og mer flinke til å prøve seg frem, og det de prøver først eller det de prøver når de virkelig ikke vet hva du vil, eller kanskje når du ikke egentlig ber om noe, vil være den oppførselen som til enhver tid har sterkest «reinforcement history». Dvs at hvis jeg har jobbet med å få hesten til å stå i ro når jeg går vekk fra den, i 10 minutter, så kan det plutselig bli vanskelig å få den til å følge etter meg etterpå, fordi det å stå stille har blitt så forsterket. Derfor må man da gjerne forsterke det å gå frem et par ganger, til man har en balanse hvor det å stå og å gå frem er omtrent like sterkt. 

 

Sånn jeg skjønner det så vil en hest alltid ha en atferd eller oppførsel som alltid er default. Når folk klikkertrener, og f eks lærer hesten å smile, og etter det får hester som smiler til en hver tid, eller smiler for å tigge om godis, da er det fordi det å smile er det som har blitt forsterket mest hos den hesten (den siste tiden? Dette kan jo endres). De kan også da smile når de ikke vet hva du egentlig vil i treningen, hvis de begynner å føle litt frustrasjon og gir litt opp å prøve å gjette (men man vil så klart helst ikke komme dit hvor hesten føler frustrasjon fordi den ikke forstår, da har man kanskje ikke delt opp treningen i små nok biter).  
 

Så for å få ro i trening med klikker, særlig hos hester som blir stressa og veldig aktive når man får godbiter inn i bildet, så er tanken altså at man trener inn å stå stille og slappe av (eller «grown ups are talking» som Alexandra Kurland kaller det 😂) til å bli så sterkt at det blir default behavior og når hesten ikke vet hva du vil så vil den da ty til det. De klikkertrenerne som gjør dette sier også at de opplever at hestene etter å ha lært det og fått så mye forsterkning for det, ofte søker det å roe seg selv når de blir stressa. Men det å prøve seg frem er jo også noe hestene stadig blir forsterket for også, omtrent hver gang man skal lære de noe nytt. Så jeg har ikke hørt om at det blir et problem at de blir for passive :) Men det kan sikkert skje, altså, som sagt har jeg ikke så mye personlig erfaring :P Men da kan man kanskje klikke hesten for alle forslag den kommer med en liten stund? Så blir det måten å få balanse der 😅 Jeg føler virkelig at klikkertrening krever kreativitet på en veldig annen måte enn når man trener tradisjonelt altså 😂

 

Jeg så nettopp på en video fra Shawna Karrasch, hvor hun jobber med en hest for å få den roligere. Hun snakker mer om hvordan hun gjør det i praksis enn alt dette med teorien bak og sånn, men hvis noen er nysgjerrige på dette så kan den jo kanskje være interresant å se! 
 

 

 

Hm. B hadde sin "default" med å stoppe som i en ORS. Dette gjorde han når han mente det ble litt mye for han, enten det var at jeg maste mer enn han egentlig orket, jeg knotet for mye,  han rett og slett ikke skjønte hva jeg mente eller trengte noen sekunder "ro" i stressende omgivelser. 

 

Jeg kalte det B's tenkepause/happyplace, og der fikk han være til han selv mente det var greit å prøve igjen. 

 

Veldig godt verktøy å ha med seg, også fordi det ga meg noen sekunder å tenke etter hva jeg egentlig drev med. 

 

 

  • Liker 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
11 hours ago, LisaFi said:

Nettopp! Derfor heter det Calm, Forward, Straight. 😅👌


Kan du utdype det? Hvem sier det? Det er ikke noe jeg har hørt før :) 

Share this post


Link to post
Share on other sites
10 timer siden, Sivoya skrev:


Kan du utdype det? Hvem sier det? Det er ikke noe jeg har hørt før :) 

General L'Hotte introduserte begrepet "calm, forward, straight", bare på fransk. Steinbrecht hadde og noe i den dur som ride your horse forward and straight. Har ikke eksakt bakgrunn for disse selv da jeg ikke har lest bøkene cover til cover. Det jeg vet er at om du spør 10 forskjellige mennesker hva "calm, forward, straight" betyr, vil du få 10 ulike svar ;) og mange av de har ikke lest bøkene hvor disse begrepene kommer fra og er derfor ofte en fortolkning de har fått presentert av noen andre som har fått av noen andre og betydningen kan ha blitt endret. 

  • Liker 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Det første er vel grunnleggende det samme som Sivoya refererte til? Den må være rolig for at signal skal gå igjennom, læring skal kunne skje. Forward oppfatter jeg som bydning. Hvis hesten ikke byr fram, da har du ingen energi å forme til det du vil ha. Straight betyr ikke for meg å ri rett fram, men å trene med mål om likesidighet. 

  • Liker 2

Share this post


Link to post
Share on other sites

Rydd inn hesten mellom hjelperne og ri fremover 😎 

 

Kan utdypes i det uendelige, men jeg tenker stort sett at det betyr at man får ikke en hest til å balansere seg før den er rolig, tilstede og man ikke ber den om å gå over tempo. Deretter må man bygge opp nok energi til at det går fremover uten at man mister det man allerede har bygget opp av balanse og så kan man holde hesten rett. Også må man naturligvis repetere fra start hele tiden fordi retthet handler om styrke, smidighet, utholdenhet og å kunne balansere seg over tid i forskjellige øvelser og tempo. Og som kjent - man kommer ikke i balanse med mindre man først er litt ute av balanse. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
2 timer siden, LisaFi skrev:

https://ridenews.se/forskning/ny-forskning-okad-vikt-hos-ryttaren-paverkar-inte-hasten/

 

Interessant at rytterene i testen ble mer bevisste på at de satt skjevt i salen når de fikk tyngdevesten på. 

Forundrer meg ikke, jeg blir ekstremt mye mer obs på hvordan jeg sitter når jeg har på rustning, spesielt med ekstra kg på hodet som må balanseres 😛 Men jeg innvirker ekstremt mye mer med full rustning enn uten. 

  • Liker 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Dette er «gammelt nytt» fra travet for meg. En lett buss på det bakbeinet den ikke frir seg på i en periode korrigerer mye. :) 

  • Liker 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Interessant artikkel 😊 litt gammelt nytt at hesten løfter mer med vekt rundt hoven. Også dette med kjeder/kjettinger er jo brukt mye på amerikanske gangartshester for forstyrrelsene fra dem får hestene til å løfte mer på beina. Men lurt å trene opp et svakt ben med en enkelt vekt. 

  • Liker 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hadde et interessant lite eksperiment med hesten i går. Testet 4 ulike bitt i ca samme mønster, for å kjenne etter hva forskjellen i hesten på de ulike. Et tredelt fullsjekk bitt, akademisk kandar, baucher og kimblewick, to trinsebitt, to kandarbitt. Det var helt sykt forskjell på hvordan hesten responderte på de ulike hjelperne, ikke minst sete og sjenkel, særlig på trinse var det som om alle signaler bare hadde fått en demper på seg og jeg måtte jobbe mye mer for å få til de samme øvelsene.  

 

test.jpg.0845a178aa803364e8f2a409034a6d2a.jpg

  • Liker 7
  • Takk 1
  • Wow 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Regner med målet ditt er samme type kontakt på de forskjellige bittene. Hvordan vil du beskrive kontakten du rir med? 
 

I noen akademiske kretser har jeg inntrykk av at de rir med null kontakt, kun vekten av tøylen og hjelp ved trykk på halsen/vekt i sal/bøyle, og i andre igjen mer «sig til bittet».  Hvordan jobber du, hva er det du ønsker? 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg tenker det du virkelig beviser, er at bitt virker forskjellig. 

Og om man da tar med at hest og rytter/kusk er forskjellig, er det logisk at det er forskjell på hvilke hester som liker hvilke bitt. 

 

Og så er det garantert noen grunnprinsipper jeg ikke kan nok om, i alle mitt. 

Så de som virkelig kan bitt, kommer fortere fram til hva som virker, enn meg. 

Som eksempel. 

Edited by Siv

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg tror jeg kan se sånn ut, som på alle fire bildene, på ett og samme bitt 😛 kommer an på hvordan jeg rir og hva jeg krever. 

  • Liker 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
3 timer siden, LisaFi skrev:

Regner med målet ditt er samme type kontakt på de forskjellige bittene. Hvordan vil du beskrive kontakten du rir med? 
 

I noen akademiske kretser har jeg inntrykk av at de rir med null kontakt, kun vekten av tøylen og hjelp ved trykk på halsen/vekt i sal/bøyle, og i andre igjen mer «sig til bittet».  Hvordan jobber du, hva er det du ønsker? 

Målet mitt er å ha en kontakt som er mer en vekt av tøylen  helst, men siden det er indirekte og direkte bitt jeg bruker her må man jo nødvendigvis bruke litt ulik kontakt, men selv med et bitt som har en direkte funksjon ønsker jeg å ikke ha noe vekt i hånden. Jeg er langt fra perfekt, så det er vanskelig uansett bitt å få det helt slik jeg ønsker hele tiden, men det var markant forskjell i hestens reaksjon på de ulike bittene. På stangbittene, mest det akademiske, kunne jeg ta tøylen og få en reaksjon jeg ønsket (stillning som oftest, og tøylen på skuldra), mens trinsebittene gikk han veldig i mot. Sånn han går på det øverste til høyres gikk han jo ikke hele tiden, men det var den følelsen jeg satt med på det bittet. 

 

Jeg ønsker en selvbærende hest som er ærlig til kontakten, ikke går i mot hjelperne, hverken bitt, sete, sjenkel eller pisk. Den skal ikke lene seg på bittet, men holde seg selv. 

 

2 timer siden, Siv skrev:

Jeg tenker det du virkelig beviser, er at bitt virker forskjellig. 

Og om man da tar med at hest og rytter/kusk er forskjellig, er det logisk at det er forskjell på hvilke hester som liker hvilke bitt. 

 

Og så er det garantert noen grunnprinsipper jeg ikke kan nok om, i alle mitt. 

Så de som virkelig kan bitt, kommer fortere fram til hva som virker, enn meg. 

Som eksempel. 

Helt konkret viser jeg bare hvordan disse ulike bittene fungere på min hest. Jeg vet mange hester er lik som han i reaksjonene, det ser jeg både når jeg underviser og ser andre ri på ulike bitt. Hestene er heldigvis (og litt frustrerende) individer så det er den enkelte hest som viser hva som er riktig for den.

 

Det jeg synes det var ekstremt interessant hvordan hva slags type bitt virket inn på hvordan alle de andre hjelperne fungerte. Det var litt det samme vi oppdaget da vi testet renessansebitt, hvordan man fikk så veldig mye bedre tak i bakbeina på hestene på disse bittene, som de aller fleste mener er torturinstrumenter. Et bitt er ikke bare et bitt, og det er veldig forskjell på hva de ulike hestene trives med, og hva som er generelt ansett å være et "mildt" eller "skarpt" bitt er ikke alltid det hestene mener. 

  • Liker 2

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


×
×
  • Create New...