Search the Community

http://hest.no/article.html?news.nid=10745#.UTREUKJwqaV Flere som har fått med seg denne?

Lurer litt på de forskjellige meningen ift hvor mye dere forventer av deres 3 åring, her med en 3 åring som et eksempel. Grunnen til at jeg spør er for det første, av nyskjerrighet. Deretter er jeg da selv eier av ei hoppe som blir 3 i juni, og til tider "føler" jeg jeg er kommet lite på utdanningen hennes. Siden jeg fikk henne som 2 åring har vi gått massevis av turer (klatring, jogging osv), mye miiljøtrening, (biler, plastikk, skumle gjenstander osv), smått med triksetrening (hovedsakelig for å øke selvtilliten hennes), samt prøvd oss litt på lange tøyler. Det er vel her problemet har dukket opp, for det er her jeg vil påstå vi sliter. Hun hadde/har seperasjonsangst, noe som preger hverdagen veldig. Derfor, enkelte dager kan det være helt OK å være på ridebanen (dog ganske lite interesant å bare skritte rundt for å roe seg som jeg gjerne vil, men ganske gøy med en gang det er øvelser inne i bildet), mens andre ganger er bukking, spretting, sparking osv. Det er underdrivelse å si at det kun skjer av og til, det skjer stort sett hver gang. Bukking og slikt bekymrer meg egentlig veldig lite, da jeg mener og tror at så lenge ikke oppførselen for effekt, men den motsatte oppførselen gjør (altså roe seg ned) vil dette gå bra med litt mer voksetid og ikke så redd for alt (andre hester), problemet er vel heller at jeg ønsker at hun skal kunne gå som hun gjør på tur (altså avslappet og konsentrert) her også, men det er vel enda litt for mye å be om ? Jeg har derfor egentlig funnet ut at all spesifikk trening, dvs økninger, tempooverganger, lytte til små signaler (trener bittløst) foregår på tur, da jeg føler en mye bedre sammarbeid her. Det skal sies også at vi trener etter AR prinsipp, og kommer ikke til å ri henne inn før neste år. Hun har heller ingen problem med å ha ting på ryggen (alt i fra sal, til tønner osv), men det er helst dette med utdanningen jeg lurer på. Jeg ønsker at hun skal være så godt som mulig utdannet ifra bakken før jeg setter meg på henne. Dere andre som har 3 åringer, hvor langt har dere kommet i utdanningen, hva har dere gjort og hvorfor? Er jeg i rute, eller hva? Hun har et, hva skal en si, veldig unghest hode. Det er mye bein i lufta enda, men som nevnt over, jeg håper dette roer seg.

Kva legg de i tryggleik når de omgås med, handterer og trener hestar? Ser jo at det er veldig mykje fokus på tryggleiksutstyr og rutinar, som ridehjelm, sikkerheitsvest, kva ein har på hovudet til hesten når ein leier han osb. Då eg tok Grønt kort, reagerte eg både på videoen på tryggleikskurset og den tilsvarande delen i kursboka. Inntrykket eg fekk var at hestar er livsfarlege dyr som me må passe oss for. Og det er jo klart at hestar er store og sterke dyr som det lett kan oppstå farlege situasjonar kring. Men kva er den beste måten å sikre trygg omgang med hest på? Er det å setje på oss sjølve og hesten utstyr? Eller er det å kjenne hestens reaksjonsmønster og natur, og oss sjølve? Ein kombinasjon? Og korleis tenkjer de tryggleik i den daglege omgangen med hestane dykkar? Passer de på å alltid leie i grime og leietau (eller kanskje hodelag og longeline, som i videoen)? Sikkerheitsknute når de bind hesten? Går de foran eller bak hesten når han står stille? Synder de i kvardagsrutinene, eller er de like nøye der som i salen? Og kva gjer de for å vere trygge når de rir/køyrer, anna enn å bruke hjelm?

Eg tykkjer meg å sjå at folk er raskt på pletten til å kommentere så fort ein hest går bak lodd på eit bilete eller ein video, gjerne uavhengig av kva formålet med biletet/videoen er og korvidt den som la det ut ba om råd eller ikkje. Så no lurer eg på når folk vart så innmari redde for dette fenomenet? Er det rollkurkampanjane og alt oppstyret kring det? For at folk reagerer på rollkur seier eg ikkje noko på, men når eg gong på gong ser at folk nesten tvangsmessig må kommentere det på bilete der hestar tilfeldigvis har nesa bak loddplan, då byrjer eg å lure. Det er sjelden eg ser folk kommentere formen når nasen er godt foran loddplan, gjerne utan kontakt eller med glippande tygel, det trigger visst ikkje same kommentarrefleks. Så kva er det som gjer at hestar bak lodd er det farlegaste folk kan tenkje seg? Trur dei at folk bevisst rir hestane sine bak lodd? Er det eit behov for å vise andre at dei veit noko om form og riding som det er veldig viktig at dei får fram? Hender det dei aldri sjølve at hestane deira dukkar bak eit steg eller to? Og er det virkelig så farleg om hesten går bak lodd no og då?

Har lest utrykket "å trene lydighet" en del ganger her inne, så da lurer jeg på: Hva legger du i å trene lydighet? Hvor fort hesten reagerer på hjelpere? Hvor grei den er å håndtere? Oppførsel generelt? Eller hva? Og ikke minst hvordan trener DU på lydighet?