Stjorm10

Eg ser jo nytten av begge deler, nettopp variasjonen og det er jo to forskjellige ting. Men eg føler ikkje at når eg rir tur så bare sitter eg passiv oppå der som ein passasjer som rundt i kretsen for inner med nettopp det å gå på tur, eg jobber jo konstant med noko. (eg må jobbe litt med han ellers så får han tid å finne spøkelser på gode dager) Og i banen blir det jo det samme. Vi må jobbe for å fungere. Men her var jo kommentaren på at, det er ingen hensikt å dra hesten ut på tur før den fungerer omtrent optimalt innenfor banen. Og det er den eg ikkje heilt klarer å sette i ein fornuftig plass i hodet mitt.

Dette er eineste som kommer opp på navnet, så enten er den ikkje registrert ellers så heiter den noko meir enn bare det. Mange fjordhester har navn foran feks

Kva heiter hesten?

Ja, eg føler sjølv at eg får gjort meir ut av ein tur enn ei økt på banen, misforstå meg riktig. Eg har alltid trent aleine omtrent, spesielt siden eg flytta ifrå heimante. Så mine hester har fungert bedre aleine enn sammen med andre feks. Eg er ikkje vokst opp med ridebane rett i tunet, den har det alltid vert 15-20min skrittetur til. Så då har det blitt meir naturlig å øve det lille vi kan, der vi kan. For meg er bane ein ting som er for å forfine og finjustere det som øves grovt på tur. Og slippe laus overspreke hester er jo ein pluss Men så er det jo litt holdning og at enkelte ikkje ser vits å ri tur, fordi dei rir for å trene hesten, ikkje sluntre rundt i skauen ein time

Altså vi går tur og jobber på utsiden, så det er ikkje ett særlig problem sånn sett for oss. Og når det ikkje er nokon som går på tur der hesten står så har det ikkje vert så lett å følge etter ein annen hest heller. Så vi har liksom prøvd, feilet litt og prøvd igjen. Og han funker tålig greit og stabilt Det var bare den filosofien med at hesten må kunne gå stabilt i alle gangarter og vere 100% mellom hjelperne før det skal vere vits å gå utforbi banen som er litt fascinerende for min del.

Det er godt vi alle er forskjellige, det er sant og det er heldigvis mange veier til samme resultatet. Og siden vi er komt såpass langt med oss sjølv så er reising aleine heilt prima igrunn så blir i framtida ingen hindring der. Siden eg tørte å ri mini ut av sandkassa så har vi prøvd å holde variasjonen ved like. Og kommer til å fortsette med det. Hovedproblemet vårt imellom har vel vert tilliten, derfor har vi hatt disse ufrivillige gasspådragene når han ser noko "skummelt".

Okei, godt å vite Prøver igrunn å få tak på ein sprangrytter som er meir rutinert enn meg sjølv, men kor i alle dager finner man ein person med rutine som ønsker å ri ein fjordhest liksom

Uten å bla for mykje, så har eg små spørsmål. Vi holder på å få i gang sprangen for delvis alvor. Tenker først og fremst, avstand på bommer under feks bomarbeid. Skritt, trav og galopp?

Eg synest jo det er veldig spesielt og litt fasinert over den tolkningen ovenfor kossen ein skal trene seg til suksess. Og som nevnt så skal alle få trene etter eget hode og syn så sant det går innenfor dyrevelferd. Men slik eg oppfatta det så er det mange som deler dette synet på treningsform, derfor måtte eg bare høre om det finnes andre som kjører samme greia. Eg tenker jo at om ein har variert opplegg, veksler mellom bane, tur, terreng, løshopping, longering og alt som tenkes så får du ein meir styrket hest pga variasjon. Lykkeligere hest pga den får prøvd både spyke og fysisk på kroppen.

@Eva det kan du jammen meg sei, eg blir iallefall litt sånn oppgitt over det, og argumentet var vel at ein eller anna kjempegod fyr innad islandshest trente sine hester sånn, så då måtte det jo vere fornuftig. Men eg synest det bare høres så spesielt ut. Altså folk må få trene nett som det passer seg, så metoder som brukes får kvar enkelt stå for. Men for mitt syn, så såg eg jo bare kor drepen det var når eg ikkje vågde meg på utsida, eg måtte jo bli trygg på meg sjølv og hest igjen. Men eg har alltid vert ett meir turmenneske enn annet. Vi har jo fått brems, sving og gass på god plass, men skal eg vente til hesten er lydig og godt plassert mellom hjelperne mine så kommer eg meg jo aldri ut. Eg som rytter er nemlig på langt ifra til å kalles god nok for å ha stålkontroll på kva ein hjelper til kvar ein tid.

Er litt usikker på kossen eg skal dra denne overskrifta eller formulere tanken i det heile. Men, som dei fleste har fått med seg så er eg ett meir sånn 50/50 max mellom tur og bane i treningsformat. Helst meir utenfor enn innenfor gjerdet. Eg rir heller dressur på tur enn å pirke på banen, da eg får meir gnist fra han ute i det åpne terrenget. Men i kretsen rundt meg hadde vi temaet oppe til diskusjon. Der argumentet, for å ordlegge mest mulig rett, der enkelte ikkje ser hverken vits eller behov for å avveksle med å trene på tur før hesten er 100% trygg, mellom hjelperne og er under kontroll. Alle gangarter skal vere kontroll på og hesten skal vere lydig og kontroll på inne på banen før det er vits å dra utforbi. Personlig følte eg det som litt stikk mot meg, mini og eg har jo hatt våre utfordringer inni mellom på tur, men så har han hatt sine tak i banen og. Men eg ønsker jo ikkje ein hest som er kun trygg innenfor 4 gjerder. Uforutsette ting skjer jo på utsida, både unger, hunder, katter, dyr, biler, folk og verden generelt. Kossen stiller dere dere til denne treningsformen?

Mulig litt ot, meen er det forskjell på støvler til dressur og sprang? Eller er det bare at utseende på nokon er meir type dressur enn andre? Eg har støvler fra crw, og dei er for min del overraskende gode. Eg bruker jo kun støvler til ridning, så håper dei varer litt lengre av den grunn enn om eg hadde brukt dei til allslags. Ellers så hadde Ariat vert alternativ for meg, men eg måtte bare begynne ett sted på støvlefronten.

Eg fikk snakka med ho og ho hadde ikkje vert borti det type tilfelle før. Men etter litt knekk, tøy og bøy så forsvant den på min. Og heilt ærlig såg det ut som overlinja bedra seg og. Han måtte bare skyte litt rygg som ein katt/hund i strekk Men absolutt ett tema for interesse dette her då

Eg har iallfall lagt merke til at min har ein liten sånn oppoversnei på ryggen, i "korsryggområdet" men har liksom bare tenkt at det var sikkert bare sånn han er mtp alt vi har farta igjennom. Men er det noko sammenheng til kastreringen så skal eg iallefall sjekke opp i det får faktisk kiro på han i dag, så skal høre med ho om ho har hørt noko om det.

Dette var faktisk interessant. No har eg kun skumlest pga eg er på jobb, men er ikkje umulig at min faller inn under dette her altså