Jump to content

KjerstiM

Medlem
  • Content Count

    147
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

106

About KjerstiM

  • Rank
    Føll

Recent Profile Visitors

503 profile views
  1. Vi har kledd med asfaltplater, ordentlig fornøyd med disse. http://www.byggmax.no/platemateriell/byggplater/board/asfalt-plate-p1002
  2. Jeg har festet strømtråd direkte (på plussen) på gjerdeapparatet, man trenger ingen egen ledning til det. God jording er som nevnt viktig, jeg kjøpte et kobberspyd av elektriker som jeg har slått mer enn en meter ned i nærheten av en bekk. Telen går ikke like langt ned i bakken der som ellers på gården. Fra spydet og inn på apparatet har vi brukt "ordentlig" ledning derimot. Før jeg skjønte viktigheten av skikkelig jording og opplevde strømløs innhegning midtvinters med all moroa det medførte,- hester litt overalt og sånn, prøve å slå/ drille/ bore spyd ned i permafrost uten hell- fant jeg
  3. Gjetter på gulrød kremle, ser stilken har grånet.. 97% sikker på at det er ei kremle ihvertfall og de er ikke giftige (med unntak av giftkremle som er svakt giftig). Men fascinerende med hester som spiser sopp, det har jeg aldri opplevd! Til tross for at det vokser kremler, sjampinjonger og risker i haugevis på beitet. De får stå i fred helt til sauene kommer hjem, da finnes det ikke en sopp å se.
  4. Tilbakemeldingen jeg fikk den gangen lød annerledes men at de formulerer det annerledes til vanlig tror jeg nok. Mulig oppfatningen/ anbefalingene har endret seg også siden den gang? Grunnen til at jeg ikke ga meg etter første analyse var bla at jeg reklamerte på fòret og selger nektet å godta at det var noe galt med det. Og nettopp fordi Eurofins skrev at gjærsopp var uproblematisk ifht hest fikk jeg ikke tilbake et rødt øre. Edit; Eurofins skriver på sidene sine: Gjærsopp, som finnes i ensilage, blir ansett som mindre farlige for hest.
  5. Jeg fikk ikke tatt bilde av fòret jeg åpnet her sist med de svære soppene men har et gammelt av det jeg sendte inn til analyse. Vrient å se men det er små hvite "korn" innimellom stråene. Som regel ser man det ikke engang, man lukter det. Litt avhengig av hvor i prosessen det er tror jeg, men lukter det aceton ( neglelakkfjerner ) eller sats er det stor sjanse for gjærsopp..
  6. Gjærsopp påstås å være ufarlig ( Eurofins ) men jeg er ikke komfortabel med å bruke fòr som er feilgjæret. For det er jo dèt det er.. Siden gjæringen har betydning for konserveringen stoler jeg ikke på at det er "uten betydning". Og som et lite obs ifht mengde; åpnet en rundball for et par uker siden ene og alene for å sjekke kvalitet. Denne var full av "popcorn", svære kladder med gjærsopp. Ett døgn etter åpning hadde disse soppene skrumpet inn til nesten usynlige hvite støvkorn. Hadde også ensilasje med gjærsopp for noen ( et par? ) år siden og fikk hester med rennamage. Hadde hygienean
  7. Takk for tips! Mye å at hensyn til utover slåttetidspunkt og pakkemetoder..! Det er en eldre eng det er snakk om. Husker ikke når det ble sådd sist men det er ikke spesielt høyt/ tettvokst gress. Ligger på 1000 moh og blir kun slått èn gang. Sånn sett er jeg ikke veldig "bekymret" for mugg/ annet svineri på bakkenivå, men det er klart at det er en del stengler som ikke er optimalt mtp plasten. Det blir ikke kappet ihvertfall! Jeg får også passe på å gnåle meg til mer plast. Men som det sies hjelper det jo fint lite hvis ikke alt annet er på stell. Og så er det spørsmålet om event
  8. Må innrømme at jeg ikke har satt meg veldig godt inn i hva han ( samboeren ) driver med der oppe på fjellet. Jeg har pleid å gå over etter at han har slått for å se etter/ plukke ut eventuelle jordklumper,- selv om de stubber høyt(?) er det en og annen tue som blir med. Jeg tror han setter igjen 7-8 cm? Hvor mye det blir vendt er jeg usikker på. Jeg vet det blir snudd èn gang men har hørt snakk om "problemer" ifht rankingen, at rankene sambo lager ikke stemmer størrelsesmessig overens med pressemaskinen. Kanskje det slurves der? Jeg antar dere tenker at gresset kan ha variasjoner i tørrhe
  9. Muggen er i hele ballen. Normalt sett har tørrstoffinnholdet vært mye lavere og det ble brukt ensileringsmiddel et par somre uten at det gjorde noen forskjell. Jeg har liksom inntrykk av at det går galt uansett hva de prøver her oppe.. Jeg har fòret med (innkjøpt) ensilasje i en årrekke og fint lite av dette har inneholdt ensileringsvæske. Og det jeg har kjøpt som er kunstig ensilert har ikke hatt bedre kvalitet enn annet for å si det sånn. Vi har bestilt 14 lag plast i år men jeg vet ikke om det holder? Og ser for meg at det hjelper lite meg 20 lag hvis det er noe annet som er galt.
  10. Siden sauefjøset skal tømmes håper jeg at vi kan klare å lage hestefòr selv. Det har blitt laget rundballer her i mange år men fòret har aldri holdt hestefòrkvalitet.. tror ikke jeg har opplevd et muggfritt år de 10 årene jeg har vært involvert! Har lest diverse på nettet om mengde plast, stubbehøyde osv men lurer allikevel på om noen har noen gode tips på tampen. I fjor hadde vi 3 dagers fortørke og 10 lag plast. Bruker ikke ensileringsmiddel og var oppe i 78% TS. Ballene lå urørt i ca 2 måneder før hjemkjøring og ble flyttet med klype, fant ikke plastskader. Like fullt var fòret fullt av
  11. Grunnen til at reinsskinn blir mye brukt er vel fordi hårstråene er "hule"? Geiteskinn har ihvertfall ingen tilsvarende egenskaper og jeg ser for meg at det vil ha motsatt virkning av hva du er ute etter; luft under salen. Ser heller for meg at det vil bli klamt? Mulig et kortklipt saueskinn kunne fungert, tenker da på pelsstrukturen.
  12. Imponerende at noen krysset målstreken overhodet. Ser jo at det motsatte definitivt hadde vært et alternativ.
  13. Jeg har ikke peiling.. Var helst nysgjerrig på om fargen heter leverrød ( leverfuks? ) og googlet litt. På wikipedia står følgende: Liver chestnut or dark chestnut are not a separate genetic color, but a descriptive term. The genetic controls for the depth of shade are not presently understood. Så skepsis er vel på sin plass!
  14. Er det ikke det som kalles leverrød? Står litt om genetikken her; http://www.horse-genetics.com/chestnut-horses.html.
  15. Hos NPA koster duplikat passpapirer(?) 400 og duplikat ved tapt pass 1000. Finner ingen ting om duplikat hos Norsk hestesenter så der må man ta kontakt selv for å undersøke. Betyr "duplikat passpapirer" at man kan erstatte èn eller flere sider i passet? Mitt fikk et ufrivillig bad i showshine og siden med avtegn er tegnet opp med rød tusj. Ergo er hele siden en rosa smørje.
×
×
  • Create New...