Jump to content

Elisabeth E

Medlem
  • Content Count

    3,044
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    63

Everything posted by Elisabeth E

  1. Kolikk, luftveisinfeksjoner og haltheter er relativt vanlige greier. Tann- og hov/beinproblemer dersom hesten ikke får ordentlig oppfølging av fagpersonell.
  2. Spennende! Og hvordan finner man ut det ? B-)
  3. I blingens tiår, så tør jeg påstå du er utenfor normalen
  4. Er hun vandt til å bli stilt krav til..? I ikke komme seg ut på tur anser jeg som et håndterings-/respektproblem, og har ingenting med treningsmengde i mitt hode. Å stå stille for smed er heller ikke trening, det er håndtering. (Så fremt hesten er frisk fysisk selvsagt) Nå som min faktisk runder 6 år begynner jeg å anse henne som voksen i treningssammenheng. Tidligere har jeg vært veldig obs på hvor mye arbeid hun gjør under rytter, og hvor høyt jeg legger lista. Nå tenker jeg at hun fint bør tåle 5-6 økter under rytter i løpet av uken, og også tyngre "mental" trening, som øvelser og program. Tenker hun tåler 45-60 min under rytter nå, tidligere har vi sjeldent hatt aktive økter over 30 min. Er nok på tide å legge vekk silkehanskene litt nå, og faktisk sette litt krav og stå på dem. Vi skal selvfølgelig kose oss og variere treningen masse, men noen unghest er hun liksom ikke lenger. Snart voksen nå!
  5. Men da kan man jo ikke ha bling i pannereima
  6. Jeg som er en ihuga fan av utegangshest - har du vurdert å ha han på boks i vinterhalvåret? Opplever at noen hester faktisk ikke får slappet ordentlig av i norsk vintervær. Til tross for dekken o.l, så er det å stå ute ikke det samme som å komme inn i en tørr, "ensom" boks.
  7. Fra mitt fjorår: Stevner på den store Jazzen ble det jaggu ikke noe av. Ingen spesiell grunn til det egentlig, jeg hadde bare ikke "ånden" over meg. Har hatt en fin utvikling i 2019 dog, og vi håper å være klare til MB-debut i løpet av våren. Får se om det blir noen lettere klasser for rutinen sin del før vi hopper i det. Ingen konkrete mål, annet enn å fortsette utviklingen (Y) Frisk og rask hest hadde også vært fint, vi har avsluttet 2019 med en superkjip vaskulitt. Tøltepels nr 1 ble brått sendt til hingst i sommer, så der er målet friskt og raskt føll, samt å være i rideform igjen til høsten (Y) Tøltepels nr 2 debuterte som ridehest nå i jula, han skal gangsettes ila 2020 - da er han 4 år (Y)
  8. Inspirert av tidligere tråder, hva håper du å oppnå i 2020, og hvordan gikk det med 2019? Fjorårets tråd ligger her:
  9. 750 for vintersko??? Jeg betaler 1500 pluss mva for sommersko, 1950 for vintersko (brodder og såler).
  10. Når det er såppass langt uti slekta som en oldefar, så er det jo mange gener som spiller inn fra andre kanter. Ville ikke vært veldig bekymra, og i alle fall reist og hilst på hesten om det er aktuelt Jazz har jo gitt mange flotte hester.
  11. Min er etter Jazz. Den har masse fluer, og er kjapp til å blåse seg opp, men er supersnill. God oppdragelse fikser mye Dog blir den aldri noen slækk søndagsturhest..
  12. Jeg har iberica, og er veldig fornøyd med den som en "sofa" som Elise sier Rir gjerne dressur i den også. Det var eneste "sal" på Ron de siste årene han levde.
  13. Det er jo ikke å "sitte" på dem som er problemet, det er jo om man rir dem for tidlig. Satt på Jazzen første gang da hun var ca 2,5.
  14. Noen som har erfaring med sånne "gjørmebelegg"? Altså utegangsbelegg for å hindre søle og dritt i koder og oppover bein? Ser det finnes en del ulike typer og merker.
  15. Men det er jo viktig å definere hva problemet er her; Er det kjemien? Eller er det kommunikasjonen? Kommunikasjonen kan jobbes med, litt værre med kjemien. Er han en type du trives med, men du føler deg ikke trygg i visse situasjoner, eller har han gemyttmessige trekk du ikke liker?
  16. @Bitten&Betty hvordan går det med beina hennes? Har dere fått styr på det? Hos Jazz viste det seg å være vaskulitt og ikke mugg, så det var jo ikke rart vi ikke ble kvitt det..
  17. Jeg kan absolutt kjenne meg igjen i følelsen å bli redd, og det er forferdelig ubehagelig. Om det sitter så sterkt knyttet til individet - så tror jeg det er helt riktig å bytte ut hesten. Det er ikke alle kneiker man kommer over, hvis frøet om utrygghet har blitt sådd. Da er det bedre stikke fingeren i jorda, og move on. Hest skal være gøy, og å være redd er ikke gøy. Du kan også bruke allverdens av penger på fórtilskudd, spesialfór, behandlinger etc., men ain't gonna fix your problem. Been there done that, det er et halmstrå man ønsker å knipe seg fast i, men det er ikke her bikkja ligger. Bikkja ligger i _rammene_. Det har ingen sammenheng med hverken kraftig ridning, at man galopperer ned bakker, eller å "klare å sitte". Hesten må respektere deg og dine beskjeder. Den har en boks, en ramme, og den skal ikke bevege seg utenfor disse rammene hverken psykisk eller fysisk, med mindre du gir den tillatelse, eller beskjed om det. Det kan bunne i noe så trivielt som at hesten flytter på deg når du steller den, den respekterer deg ikke allerede på noe så banalt, så om det er en litt utspekulert type er det klart den ikke gidder å respektere deg når du sitter på den heller. Alt vi gjør med hestene er med på å forme vår relasjon og våre roller. Og man må begynne på det aller nederste trappetrinnet - som faktisk er håndteringen. Lystrer hesten deg? Alltid? Går den på henger? Går den forbi blinkende lastebiler? Over sølepytter? Kan du longere den løs? Kan du flytte på den uten utstyr? Hvis kommunikasjonssvikten sitter allerede på dette trinnet - så er det ikke rart at ting blir utfordrende under ridning. Håndtering må overføres til ridning. Hesten må rett og slett komme inn i en rutine der den ikke ser noen andre muligheter enn å lystre deg. Dersom den prøver seg, så må den få klar og tydelig beskjed om at det er ikke en godkjent respons. Og tydelig er ikke ensbetont med hverken denging eller slåing, men den tilbakemeldingen nettopp denne hesten trenger for å forstå hvor skapet står. Nå høres det kanskje ut som om jeg er en superstreng hesteeier, med lobotomert og hjernedød hest som aldri tenker sjæl. Alle som har møtt Jazz kan nok skrive under på det motsatte. Men jeg har aldri hatt en så "heit" hest som henne før, og begynte heldigvis tidlig å ta fatt i utfordringen. De fleste som hører "om" henne, gjør seg opp ett inntrykk basert på den teoretiske informasjonen de får, og blir skikkelig overrasket over at hun kan gå på en ridebane ved siden av en gangvei, alene på tur i skogen osv osv. Tidvis koker det selvfølgelig skikkelig over, men bank i bordet, så klarer jeg å legge lokk på det før det tar avgårde, men det er bare pga beinhard jobbing på _alle_ plan, ikke bare i ridningen. Som Siri sier, det er uhyre viktig å ikke "dempe", bli liten, bli forsiktig. Man må være tilstede og man må være tydelig. Man må ta tilbake kontrollen.
  18. Elisabeth E

    Bitt-tråden

    Jazzeponni hadde jo en skikkelig "aha"-opplevelse på stangen, der hun plutselig skjønte kadens i travet, og begynte å fjære og bære istedet for å ligge på nesa. Det var innmari stas synes hun, så hun tilbød, og tilbød og tilbød, ammagaaaad det var MORRO! Men, på dag 5 elns - var hun veldig, veldig, veldig sliten i rumpa, og ville bare legge seg ned og bak bittet. Dog føler jeg hun løfter seg mer i manken selv om hun krøller seg bak, og er mer "riktig" i formen enn på trinsen, som jeg opplever akkurat det samme som du beskriver @smaaen. Vi har jo ikke kommet i mål enda, men foreløbig er løsningen å ri med mindre kontakt, så hun får være litt lenger i formen uten å være fremtung, og å heller ri mindre så hun får mer tid til restitusjon mellom slaga, og jeg virkelig kan kreve at hun skal opp og frem istedet for bak, når vi faktisk trener.
  19. Elisabeth E

    Bitt-tråden

    Ja, trinse blir helt klart ofte en drakamp mellom hest og rytter, og mange ender dessverre i et kompromiss med hesten, der den "får lov" til å legge seg sånn passe godt på, uten å være engasjert over ryggen og gjennom bakparten....
  20. Elisabeth E

    Bitt-tråden

    Det som jo er uhyre viktig når man rir på et sånt "løftende" bitt, er jo at man har hesten foran sjenkel. Mange er ikke flinke nok til dette, og man får jo da en skikkelig kjip effekt av et slikt bitt, med høy nakke, "hul" og senket rygg og ditto slække bakbein. På trinse får man ikke den samme følgefeilen på akkurat den problemstillingen. Derfor vil jeg jo ikke anbefale "hvemsomhelst" å ri på slike bitt, da det er ganske kraftige verktøy. Men brukt på riktig måte - kjøra på. Jeg skal i alle fall "cut my self som slack" - når det kommer til bruk av trinse.
  21. Elisabeth E

    Bitt-tråden

    Inspirert av @smaaen sitt eksperiment gjorde jeg noe ala det samme. BTW, kan du legge ut bilder av de ulike bittene du brukte? Har ridd Jazzeponni en del på et portugisisk kandar jeg egentlig kjøpte som en kuriositet da jeg var i Spania i sommer. Det har vært supereffektivt ! På treninger om dagen fokuserer vi på at hun skal "hvelve" halsen, dvs runde opp i manken og komme inn i kontakten. Hun vil gjerne legge seg i hånda, bli litt frampå og trykke manken ned. På dette bittet får jeg henne mye bedre inn i kontakten, og engasjert bakbein og rygg. Men, den store kontrasten slo meg her om dagen, da jeg hadde glemt nesereim på trinsehodelaget. Rir vanligvis på dette; Og synes egentlig hun har fungert "greit". Men, jeg må faktisk ha nesereim, for når hun synes kontakten blir for tung i tøylen og hun må bære seg selv, så begynner hun fort å romstere med tungen. Byttet derfor over til det portugisiske bittet midt i treningsseansen. Voila, helt annen hest! I galopparbeidet har hun en tendens til å bytte galopp når venstre bakbein, som er litt svakere enn høyre, blir bedt om å ta litt ekstra i. Jeg har ikke reflektert over det før, men på den portugisiske stangen gjør hun ikke dette. Antageligvis skyldes det at hun kommer mer opp i fronten på det bittet, løfter skuldre og manke og bakbeina får plass. På trinsen blir hun mer "trykkete" i fronten, og klusser lettere med bakbeina. Det var veldig tydelig å kjenne hvor ulikt hesten jobbet på de to ulike bittene. Stangen "viser" henne jo veien med nakken og fronten, samt at vektstangeffekten og hakekjedet gjør at hun respekterer halvparadene på det bittet på en helt annen måte enn med trinsen. Jeg tør påstå at hun jobber mye mer korrekt på stangen, men "oppdratt" som jeg er, har jeg tenkt at jeg må jo ri mest på trinsen. Det er jo sånn det "skal" være ift. moderne dressurridning. Men hvorfor!? Jobben blir mye lettere for både meg og hesten, med riktige verktøy i kassa. Har også prøvd henne på et akademisk stangbitt: Det synes hun dog ble aaaaalt for voldsomt, for det oppfordrer til en veldig høy og bøyd nakke. Det gikk i alle fall ikke an å galoppere på dette bittet - fysisk umulig faktisk! Har derfor longert henne litt på det, for å få henne opp og fram i front. Det kan også funke på tur, for da tenker hun så mye framover på egenhånd at hun "glemmer" litt virkningen av bittet. Fikk meg dog en skikkelig oppvekker da jeg red på dette bittet første gang - jeg har jo alltid hatt inntrykket av at jeg har et godt sete, som hesten lystrer ganske så fint. Når jeg da ikke fikk den sidevirkende effekten en trinse gir, og muligheten til å runde hesten rundt i tøylen - da oppdaget jeg mange hull i setet mitt gitt! B-) Har derfor tatt godt tak i dette, noe stangbittet har hjulpet meg enormt med. Der får man jo ikke "dratt" hesten rundt på samme måte som med trinsen. Veldig fascinerende å kjenne den ulike responsen på de ulike bittene, og jeg er overhodet ikke sikker på at trinse er hverken det beste eller riktigste verktøyet.
×
×
  • Create New...